Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… alderstrinet. 6. Forholdet mellom sidetaliet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav. Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, ukeblader, magasiner, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oversiktslesning brukes hvis vi hurtig vil få tak i innholdet i et stykke for å se hva det dreier seg om.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor gjennom heile skoletida fa møte litteratur som gjev dei glede og oppleving, og som stimulerer leselysta.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Dermed stimulerer ein den interessa elevane har for god og verdifull lesnad, og fremjar den personlege voksteren og mognaden hos dei.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.4. Studietekniske arbeidsmåtar › 3.2.4.0. Leseteknikk

3.2.4.0. Leseteknikk

B. TILVALSSTOFF

- tilhøvet mellom sendar og mottakar I hovudsak vil ein slik analyse gå ut på å avdekkje føremålet med ulike ordleggingsmåtar, tolking av argument og vurdering av innhald og den ideologi innhaldet byggjer på.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Elevane må få leite seg fram til verkemiddel i språk, bilete og dramaturgi som vert brukte til å påverke og passivisere oss.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lete seg fram til virkemidler i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å lese og tolke historisk materiale av ulik art, av ulikt opphav og fra ulike historiske perioder er sentralt.