Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

MÅL.

Læraren bør fylgja den regelen at han ikkje skal gjeva fleire forklåringar enn dei som er heilt naudsynte, so borni kann skyna og eigna til seg innhaldet av det dei hev lese.

MÅL. › 6. klasse. › 1. Lesning,

Større krav til flytende lesning og til forstandig gjenfortelling av innholdet.

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

Disse stykkene forteller barna igjen, enten hele stykket i sammenheng med én gang, eller også først enkelte avsnitt om gangen, og til slutt hele stykket.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

8 Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

LITTERATURLESING

Når ein vel tekstar, må hovudmålet vere å utvikle lesegleda hos elevane.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

… vridd. Gjennom fjernsyn, video og film opplever barn og unge volds skildringer, spekulativ erotikk og andre livsbilder som ikke samsvarer med målene for arbeidet i skolen. Her er det viktig med verdikritisk arbeid. Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss. De må få muligheter til …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Dei skal lære å sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnsøkonomi innebærer å finne og kritisk vurdere

Det innebærer også å sammenligne, tolke og systematisere informasjon i ulike tekster, tabeller og diagrammer og å analysere og vurdere ulike perspektiv og formål med tekster.