Læreplanatlas

Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Man kan forudsætte, at gymnasiets elever i regelen vil have interesse af at udvide sit litteraturkjendskab udover, hvad undervisningen direkte byder.

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 21 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I denne forbindelse kan det tilraades som en almindelig regel ved literaturlæsning at ethvert arbeide som har været gjort til gjenstand for en mere indgaaende analyse, altid læses i sammenhæng til slut, forat helhetsindtrykket kan fæstes.

Norsks. 61 NB
Alle 19 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing ora før ein les stykket eller diktet.

Norsk1947 s. 52 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gi en kort gjengiing av stoffet ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Norsk1948 s. 55 NB
«Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.»
Norsk1954 s. 58 NB
Alle 341 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

Norsks. 74 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.1966 s. 67 NB
Alle 89 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 72 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

Norsk1974 s. 215 NB
«Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster. »
Norsks. 36 (utledet) NB
Alle 39 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 98 NB

MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 96 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 98 NB
Alle 122 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALGSSTOFF

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt.

Norsk1985 s. 110 NB

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

Norsk1992 s. 15 NB

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

Norsk1992 s. 127 NB
Alle 215 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder.

Norsk1986 s. 113 NB

SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem selv.

Norsk1986 s. 123 NB

MEDIUM OG EDB

Dei må etter kvart få oppleve å vere aktive sendarar og utveljande og kritiske mottakarar.

Norsk1986 s. 127 NB
Alle 40 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak

Norsk1991 s. 135 NB

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.

Norsk1991 s. 146 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 85 timer

Tolkning og analyse av tekster og bilder er viktige elementer i en teoretisk forståelse av estetiske uttrykksformer.

Andre fags. 215 NB

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Norsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

NorskEtter 2. årstrinn2009 Kompetansemål · Etter 2. årstrinn Udir
Alle 112 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere en tekst ut fra antikkens retoriske prinsipper

Historie2021 s. 5 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

… tekster med ulike formål og å finne informasjon og forstå resonnementer i tekster. Dette innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Utviklingen av å kunne lese innebærer i stadig større grad å kunne tolke og reflektere over tekster av ulik lengde og i ulike sjangre og å kunne vurdere tekster kritisk.

Norsks. 4 Udir
Alle 47 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner