Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

III. Det mundtlige foredrag.

Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

I. Literaturlæsning.

Læses der svensk, lægges vegt paa forstaaelsen av indholdet; av sprogets lydlære og grammatik medtages kun saa meget som dette hensyn nødvendig kræver.

Uttalen under læsningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

II. Minstekrav. 1

… sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u—o; B: hv—v, e —æ, o —å, u —o. 5) N; og—å, at—att; B: og—å. 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis. d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava for dei …

II. Minstekrav. 1

4) N: e —æ, o—å, u—o; B: hv—v, e —æ, o —å, u —o.

I. Mål.

B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, —N: e—æ, o—å, u—o.

VI. Plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger, referater av tekster, besvaring av spørsmål til tekster, besvaring av

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i leseheftene og i klassebiblioteket.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal venjast til å leggje merke til likskapar og ulikskapar og reflektere over dei.

I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land

Svensk litteratur i original (ca. 20* s.) Dansk litteratur i original (ca. 20 8.) Ett verk (eller ca. 40 s. kortere tekster) fra ikkenordisk litteratur (i omsetting). (Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende a: …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Kan skolen hjelpe til å gjere elevane kjende med andre språklege uttrykksformer, vil dette kunne skape større respekt for dei som talar annleis enn elevane sjølv.

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

I. Munnleg bruk av språket

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap tii dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må og dra fram verdien den andre målforma kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftlig sidemål: Elevene kan bruke tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplærin- gen.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få innsikt i hvordan vi nytter og varierer språkbruken etter sammenheng og situasjon.

SPRÅKLÆRE

De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om norsk litteratur med hovudvekt på tida etter 1940 ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 15 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om norsk språkutvikling og språkvariasjon Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om norsk språkhistorie frå ca.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Sammensatte tekster

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå noe svensk og dansk tale

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• prøve ut skriving av tekster på sidemål