Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk.

De skriftlige opgaver kan affattes saavel paa landsmaalet som paa det almindelige bogmaal: dog skal eleverne gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige bogmaal.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.

Uttalen under lesningen skal stemme med det dannede talesprogs, den som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men naturlige tale.

II. Minstekrav. 1

3 ) N: gj. g> ggj. hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k.

I. Mål.

3. N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

I. Mål.

3) N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, lj, j, skj, sj, kj, k.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

I. Litteraturpensum.

har reglementet for examen artium her fått denne ordlyden: «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.

Klasse I

Ved små skriftlige øvelser, diktater eller korte gjengivinger, gis elementær opplæring på skolen i sidemålet, gjennomsnittlig hver tredje uke i annet halvår.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 sider svensk og ca. 100 sider dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De må lære å akseptere at andre taler annerledes enn de selv, og en må prøve å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente ordlag slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Målet må være å unngå ordlag som ligger talespråket fjernt.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

C. Arbeidsteknikk .

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene , i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektområdene .Noe av dette kjennskapet bør eis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrøntmål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har oppstått og hvordan de er blitt bevart eller utvisket.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

e) Øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f. eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Fagplanen legger opp til at elevene skal få møte den språklige variasjonsrikdommen og de kulturelle fellesverdiene som er knyttet til fagtradisjonen i vid forstand.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner