Læreplanatlas

Målformer, variasjon og nabospråk emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Middelskolen (1911)

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

Norsks. 58 NB
Alle 15 sitater
1925Middelskolen (1925)
«De nødvendige oplysninger herom bør finnes i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.»
Norsks. 10 NB
Alle 16 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

De skal også få noen øvelse i å lese svensk og dansk, uten at det blir lagt særlig vekt på uttalen av svensk og dansk.

Norsks. 17 NB
«Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende perioder for hver målform, eller arbeide etter en friere plan.»
Norsk1959 s. 23 NB
Alle 67 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året.

Norsks. 89 NB

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

Norsks. 90 NB

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

Norsks. 95 NB
Alle 93 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (4.–6. klassetrinn)s. 93 NB
Alle 54 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring. Omsetjinga kan vere til bokmål eller nynorsk. I båe høve vil ein krevje ei rett og …

Norsk1974 s. 220 NB
Alle 44 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)s. 102 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 97 NB
Alle 87 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Kommunikasjon - forståing og teori

- omgrepet tospråklegheit og korleis dette verkar på kommunikasjonen

Norsk1992 s. 335 NB

B. TILVALSSTOFF

- gruppespråk

Norsk1992 s. 106 NB

2. MÅL

I eit slikt samspel ligg dg forståing av korleis språket fungerer i ulike situasjonar, og språket som ein praktisk reiskap i dagleg bruk.

Norsk1985 s. 96 NB
Alle 261 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Døme frå ordtilfang, ordlaging og ordbøying (substantiv, verb).

Norsk1986 s. 126 NB

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Norsk1986 s. 126 NB

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 106 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør senest begynne å skrive på sidemålet fra 8. klasse.

Norsk1991 s. 145 NB
Alle 58 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte …

Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Norsks. 10 NB
Alle 53 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

Norsks. 49 NB

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål

NorskKompetansemål etter 7. årstrinnKompetansemål etter 7. årstrinn Udir
Alle 128 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Norsks. 5 Udir
Alle 98 sitater
47 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner