Målformer, variasjon og nabospråk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik. | Norsk | 1903 s. 16 NB |
| Alle 36 sitater | ||||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | «30 i hovedmaalet,» | Norsk | s. 14 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | 8 > i ! kortere omriss; de nødvendige forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil. Tysk. (6—5—6 timer.) Loven opstiller som mål for undervisningen i tysk: »At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare … | Norsk | s. 3 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j. | Norsk | s. 63 NB |
I. Mål. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. | Norsk | 1964 s. 46 NB | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur. | Norsk | s. 18 NB |
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing. | Norsk | 1959 s. 25 NB | ||
| Alle 67 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning. En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original - språkene. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR | |
IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning. Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet. | Norsk | |||
IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve … forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum … | Norsk | s. 74 NB | ||
| Alle 90 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB |
ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet Folk flytter ofte i våre dager, og dette øker kontakten med personer som taler andre dialekter. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB | ||
| Alle 54 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål,» | Norsk | s. 30 (utledet) NB |
| Alle 44 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære: En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn) | s. 102 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet På ungdomssteget bør ein kunne ta opp problema med stilblanding. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 109 NB | ||
| Alle 87 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL 98 representert med minst ein tredel av tekstutvalet. Eit av måla for norskfager er å gi opplæring i god språkbruk. Men "god språkbruk" ei ikkje eit eintydig omgrep. Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot. I … | Norsk | 1985 s. 98 NB |
2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål. | Norsk | 1992 s. 120 NB | ||
C. Arbeidsteknikk årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. | NorskEmneliste for 2. årskurs (språk) | 1974 s. 28 NB | ||
| Alle 261 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SIDEMÅLET - kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka | Norsk | 1986 s. 125 NB |
SIDEMÅLET › 7.-9. klasse Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv. | Norsk | 1986 s. 126 NB | ||
SPRÅKLÆRE Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker. | Norsk | 1986 s. 124 NB | ||
| Alle 106 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET – kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene | Norsk | 1991 s. 145 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. | Norsk | 1991 s. 144 NB | ||
| Alle 58 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Formål Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk. | Norsk | Kompetansemål Udir |
| Alle 126 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål | NorskKompetansemål etter 4. trinn | 2026 s. 7 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter | NorskKompetansemål etter 10. trinn | s. 9 Udir | ||
| Alle 98 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 2 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 10 sitater
- R94 – samiske planer 46 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 23 sitater
- L97 – språklige minoriteter 13 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 19 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 48 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 13 sitater
- LK06 – samiske planer 68 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 26 sitater
- LK20 – samiske planer 23 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- LK20 – voksne 9 sitater
- R76 – samiske planer 8 sitater