Læreplanatlas

Målformer, variasjon og nabospråk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Det er nødvendigt, at de, som vil skrive landsmaal, maa faa speciel undervisning i landsmaalets grammatik.

Norsk1903 s. 16 NB
Alle 36 sitater
1916Landsgymnaset (1916)
«30 i hovedmaalet,»
Norsks. 14 NB
Alle 2 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

8 > i ! kortere omriss; de nødvendige forklaringer om diktarter og og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgås. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil. Tysk. (6—5—6 timer.) Loven opstiller som mål for undervisningen i tysk: »At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare …

Norsks. 3 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

Norsks. 63 NB

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Norsk1964 s. 46 NB
Alle 77 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

Norsks. 18 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

Norsk1959 s. 25 NB
Alle 67 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original - språkene.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

Norsk

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

Norsks. 74 NB
Alle 90 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Folk flytter ofte i våre dager, og dette øker kontakten med personer som taler andre dialekter.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 54 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål,»
Norsks. 30 (utledet) NB
Alle 44 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn)s. 102 NB

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På ungdomssteget bør ein kunne ta opp problema med stilblanding.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 109 NB
Alle 87 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

98 representert med minst ein tredel av tekstutvalet. Eit av måla for norskfager er å gi opplæring i god språkbruk. Men "god språkbruk" ei ikkje eit eintydig omgrep. Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot. I …

Norsk1985 s. 98 NB

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.

Norsk1992 s. 120 NB

C. Arbeidsteknikk

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære.

NorskEmneliste for 2. årskurs (språk)1974 s. 28 NB
Alle 261 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

Norsk1986 s. 125 NB

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

Norsk1986 s. 126 NB

SPRÅKLÆRE

Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker.

Norsk1986 s. 124 NB
Alle 106 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor.

Norsk1991 s. 144 NB
Alle 58 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Formål

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk.

NorskKompetansemål Udir
Alle 126 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål

NorskKompetansemål etter 4. trinn2026 s. 7 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 9 Udir
Alle 98 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner