Målformer, variasjon og nabospråk emne

III. Det mundtlige foredrag.

I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

I. Mål.

… sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o. 5. N: og—å, at —att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer. …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Lesing avdansk og svensk har same føremål som i realskolen og blir driven på same måten, men i dei øvste klassane bør det leggjast noko meir vekt på jamføringa med norsk.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Frå skoleåret byrjar og til jul kan det høva å samla arbeidet om hovudmålet, og eit par månader etter nyttår om sidemålet. I resten av skoleåret går arbeidet jamsides. Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid. I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing. I grammatikk …

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

… Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eleven skal setje om ein ukjend norrøn tekst til bokmål eller nynorsk.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

LÆRESTOFF

Elevar som har fått den første leseopplæringa på morsmålet, må få ei grundig innføring i lydar som blir skrivne likt, men uttala ulikt på dei to språka, og i lydteikn og lydkombinasjonar som er framande for dei.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg må alt lærestoffet presenterast i meiningsfylt samanheng. Det er viktig at elevane får møte språket i ulike situasjonar. Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn …

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 334 I alt arbeid som er knytt til litteraturen, må ein av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

2. MÅL

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

SIDEMÅLET

- større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Dermed kan de også få øvelse i å bruke de dialektordene og dialektuttrykkene rettskrivningen åpner for.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære skriftlig sidemål.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene skal kjenne noen av de viktigste målmerkene i norske dialekter, og få se eksempler på hvordan dialektene skifter.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK

Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelse for at språk brukes forskjellige i ulike sammenhenger.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk