Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den kundskab i landsmaal, som er erhvervet i middelskolen, vedligeholdes og udvides.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I dei fleste klassar vil alle eller dei fleste ha same målform i hovudstilen. I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet blir skift på dei to målformene i nokolunde same høve.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I dei fleste klassar vil alle eller dei fleste ha same målform i hovudstilen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Ofte taler læreren eller noen av elevene en annen dialekt enn den som brukes på stedet.

B. Litterære hovedpunkter.

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

MÅL

Dette vil ikkje seie at læraren treng snakke eller forstå morsmålet til eleven, men han bør setje seg inn i skilnader mellom dei to språka og vurdere kva som vil falle lett og kva som vil falle vanskeleg for elevane når dei skal lære norsk.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

B. TILVALSSTOFF

- dialektane våre

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

Kapittel 3: Vurdering

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forstå noe svensk og dansk tale

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk