Målformer, variasjon og nabospråk emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

II. Minstekrav. 1

6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Frå skoleåret byrjar og til jul kan det høva å samla arbeidet om hovudmålet, og eit par månader etter nyttår om sidemålet.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Kan skolen medvirke til å gjøre elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til større respekt for dem som taler annerledes enn elevene selv.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

5. VURDERING

Prøver i sidemålet skal vere enklare enn prøver i hovudmålet.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

C. Arbeidsteknikk

Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norge bl. a. jamvekt, tjukk-1, palatalisering , bløte konsonanter, monoftongering , tonelag, og til de viktigste dialekt- grensene.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter samanheng og situasjon.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Likhet og ulikhet i de to målformene: Elevene venner seg tidlig til å legge merke til at vi snakker ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… i tale og skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstelementer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedforskjellen på fortelling, dikt, skuespill. Skjønnlitteratur og sakprosa. Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk ) ha kunnskap om stilistikk og tekstsamanbinding og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk

Formål

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å lese og skrive både bokmål og nynorsk.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet