Målformer, variasjon og nabospråk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog.

I det hele maa man gaa varsomt frem ved rettelse af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

For læsning i landsmaal er i loven sat det samme maal som for læsning i det almindelige bogmaal, nemlig at der skal læses tydelig og udtryksfuldt.

Hvor flere udtalemaader er brugelige i stedets dannede tale, er i sig selv naturligvis den, der er mest norsk, at foretrække, men der er her flere hensyn at tage.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I 2den klasse blir saadanne gjengivelser de almindelige øvelser.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o. 1.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna — enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.

II. Minstekrav.

3) N: gj, g, ggj, hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… —N: gj, g, ggj, hj, lj, j — skj, sk, s — kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5. B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. i Se bl. a. Norsk Pedagogisk årbok 1936, Hans Bergersen: Lesefarten. Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: …

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale

- få noko røynsle i å lytte til svensk og dansk språk

INNLEIING

Elevane treng å få røynsle med eit rikt munnleg og skriftleg repertoar. Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige element i opplæringa.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.