Historisk tenkning og metode emne

af Personer tilligemed sammenhængende Fremstillinger af Begivenhederne, deres Ophav, Udvikling og Følger.

III. Lokalforvaltningen.

Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, ikke paa det rent

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Undervisningi i soge skal taka sikte på å gjeva borni eit rett og nokolunde heilt bilete av dei historiske hendingane og av den historiske framvokstren.

11. Minstekrav.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle …

IV. Historie og geografi.

På det alderstrinnet elevene i framhaldsskolen står, må en så langt råd er, samle framstillinga omkring enkelte hendinger og personer.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje …

IV. Plan for 4. skoleår.

… spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien; Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerne barna sine? Hvem tror man har …

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir …

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Nyere tid og kritisk tenkning

Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse …