Historisk tenkning og metode

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei✓ er verknaden av visse årsaker som vi med større eller mindre visse kan linna fram til og skjøna.

Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitenskap.

V. Soge › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid samskipnad. Statsmakt kongar (farao).

V. Historie. › II. Minstekrav.

Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene

V. Soge. › I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Noe om hvordan dette styret virket for Norge. En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

V. Soge › II. Minstekrav.

Utviklinga av maskinane og industrien har 6g ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken — i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hvorfor europeeme nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap kompass.

V. Soge › III. Rettleiing.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium —- vitskap.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… steinalderliv i Norge. En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » — jordbruksredskap i » boliger i » — bosteder i » klær i » — klær i » osv. Ni lo vers vøm meisen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon. Statsmakt — konger (Farao). De store byggverkene blir reist med treller som arbeidskraft. 85

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye teknikken -— i samferdsle, i krig — gjer det mogeleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Vis òg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelsvegane austetter blir stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram tyrkane.

Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av

V. Soge. › I. Mål.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

Y. Historie. › g. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til så langt råd er i denne alder å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden. 4. Renessanse vitenskap, kunst og oppfinning er : Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger for å hevde seg i krig. 5. Martin Luther og reformasjonen (omkr. 1520), Calvin (kort). 6. Tredueårskrigen (slutt 164-8) (kort): Både en strid mellom …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

92 Den nye teknikken i samferdsle, i krig gjer det mogleg å leggja den nye verda som var oppdaga i det 16. hundreåret, under dei europeiske stormaktene.

Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg selv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk

V. Soge › II. Minstekrav.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større …

V. Soge. › I. Mål.

Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i✓ allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsiø, fjord osv.), Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»). I 5. skuleåret fyrst

V. Soge › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I 4. skuleåret skal ein ta til med å hjelpa borna til å få greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid >). I 5. skuleåret fyrst tek sogeopplæringa i vanleg meining til.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»).

4. skuleåret. Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa

Kruttet og forandringen i krigføringen.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

En må regne at for barna på dette alderstrinet ligger alle disse hendingene så omtrent i samme tidsplan, og at de ennå ikke kan oppfatte slikt som historisk sammenheng.

Dei skulle òg ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Har ein i grenda minne frå istida, frå den fyrste busetjinga (gravhaugar, bautasteinar) eller andre sogeminne, så bør borna få sjå og høyra litt om det. Nokre forteljingar frå den eldste Noregs-soga. V é r 1 a g. Vatnet sitt ringlaup: Borteiming, skyer, regn, snø, hagl. Sol, måne og stjerner. Himmelretningane: nord, sør, aust, vest. Kompas. Orienter ing ute. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.