Historisk tenkning og metode

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

79 Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg seiv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider naturvitenskap.

Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island.

V. Soge. › I. Mål.

Utviklinga av maskinane og industrien har og ført med seg mange føremoner; Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskjeleg slit, vart lettare.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

En av forutsetningene for heile denne utviklingen er stadig øket innsikt i naturens lover (vitenskap).

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge. › I. Mål.

Aukande etterspurnad frå midten av det 18. hundreåret krev auka produksjon.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap.

V. Soge. › I. Mål.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den nye industrien krev råemne og salsmarknader for produksjonen — kravet om koloniar vert sterkare.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

V. Soge › II. Minstekrav.

Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.

V. Soge › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

Kriger mellom Danmark—Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag.

kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

V. Soge. › I. Mål.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag. Noreg kunne skaffa fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Europa ca. 1650—1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og …

V. Historie. › 11. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

… verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane. Bokprentarkunsten. Krutet.

Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg selv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

V. Historie. › I. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.

V. Soge. › I. Mål.

visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

V. Soge. › III. Rettleiing.

83 greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med den nære fortida («våre besteforeldre si tid»). I 5. skuleåret fyrst tek sogeopplæringa i vanleg meining til.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng.

V. Soge › III. Rettleiing.

å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å skjøna dei omskifta som fråstand i tid fører med seg.