Historisk tenkning og metode

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt. I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessutan ordna i emne, og det bryt i nokon mon med den kronologiske inndelinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Ein må prøve å utvikle sansen for tidsperspektivet og samanhengen i den utviklinga som har skjedd, så elevane betre kan forstå den verda vi lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein reknar ikkje med at ei fullstendig kronologisk gjennomgåing er formålstenleg på desse klassestega.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Emnene kan altså inndeles i tre typer: epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Orientering om den historiske utviklinga i visse område bør gje elevane større skjøn for situasjonen i dag og dei aktuelle problem i desse områda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

… vekt på tiden fra ca. 1700 og fram til våre dager. I en viss utstrekning vil det være nødvendig å trekke inn stoff fra tidligere perioder. I planen er stoffet samlet som emner. I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område. I andre emner …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordna i denne planen, men det vil ikkje seie at læraren er bunden til å følgje dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Andre gonger er stoffet samla som emne der ein med eit lengdesnitt viser korleis utviklinga på eit bestemt område har gått for seg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Fleire av emna kan ein sjå som sjølvstendige einingar, som kan behandlast uavhengig av dei andre, eller kombinerast med dei som tek opp nærskyldt stoff.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Flere av emnene kan sees som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga. Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget bør ein ta for seg nokre regionar og kaste lys over utviklinga i seinare tid og forholda i dag i dei områda det gjeld.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna er ikkje sette opp slik at det eine emnet treng byggje på det andre.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og følgjene av krigen enn gangen i krigen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein må prøve å komme fram til årsakene til at ein del av verda har ein rask materiell vokster, medan andre delar blir liggjande etter.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein bør ta sikte på å klårleggje årsakene til at kvinner ikkje har hatt høve til å innverke på den historiske utviklinga i same mon som mennene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

En bør ta sikte på å klarlegge årsakene til at kvinner ikke har kunnet påvirke den historiske utvikling i samme grad som menn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

180 til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

En må prøve å komme fram til årsakene til at en del av verden gjennomgår en rask materiell utvikling mens andre deler blir liggende etter.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Frå samfunnskunnskap vil det vere naturleg å ta med følgjene av industrialiseringa når det gjeld busetnad, sysselsetjing og daglegliv.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene✓

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss. Historieundervisninga skal hjelpe til å ta vare på vår nasjonale eigenart og identitet, men ho må ikkje føre til sjåvinisme og nasjonalt trongsyn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historieundervisninga skal hjelpe til å ta vare på vår nasjonale eigenart og identitet, men ho må ikkje føre til sjåvinisme og nasjonalt trongsyn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Kvar epoke eller framand kultur må vurderast ut frå seg sjølv og sine eigne føresetnader.