Historisk tenkning og metode

En bør komme inn på årsakene til dette og drøfte hva som nå og på lengre sikt kan gjøres fra vår side for å bedre

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. Europa inn i det 20. århundre. nasjonalstater . Imperialisme . Den torste verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. Mot den annen verdenskrig. Nellomkrigstiden. folkeforbundet . Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. Europa i etterkrigstiden. "Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet . Utviklingen av mellomfolkelige organer. Kongresser på 1800-tallet. Voldgiftstanken. Folkeforbundet. De forente nasjoner grunnlegges. Internasjonale …

På de överste klassetrinn er det likevel naturlig at den politiske historie må komme sterkere inn i bildet når det gjelder enkelte emner. En skal

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Iler må en soke å komme frem. til hva som er årsakene til at en del av verden gjennongs.r en rask utvikling mens andre deler blir liggende tilbake .

En må söke å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som har funnet sted slik at de bedre kan forstå den

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Fordypelse i utvalgte emner v±\ være den naturlige framgangsmåten, Fn regner ikke med at det er hensiktsmessig å foreta en fullstendig kronologisk gjennomgåelse på disse klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

I andre emner s'sker en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Til dels er også stoffet stmlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted..

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønstret.

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og dette bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

286 Flere av emnene kan betraktes som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Historiestof fet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon frtun til våre dager.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Historieundervisningen skei bidra til å fremme en historisk bevissthet - både som individ, som nasjon og som en del av menneskeheten.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Kunnskap om fortiden må inngå som et viktig element i utviklingen av identitet medmenneskelighet og ansvar for framtiden.

Om man ved gjennomgåelse av felles europeisk stoff tar sitt utgangspunkt i vår nasjonale historie for siden å ta et utblikk til Norden eller resten

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

a. Fædrelandets Historie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden.

KAPITTEL 15 › MATERIALE, REISKAP OG TEKNIKK

Elevane må få litt innsikt i den rolla teknologien har spela i omforminga av samfunnet.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må belyse hvordan endringer i næringsstruktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgja ein fast kronologi, men kan veksla mellom stoff frå ulike delemne.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, t.d. bustaden, sjukdom, helsevern, familien, reisemåtar.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Det er difor viktig at emnet tek opp kva ressursar er, og korleis dei har vore nytta gjennom tidene.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I samfunnsfag må en forsøke å trekke opp hovedlinjer i samfunnsutviklingen etter år 1700.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

To av hovedemnene legger opp til en relativt bred og kronologisk behandling av utviklingen.

KAPITTEL 16 › LÆRESTOFF

I andre hovedemner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i et tema, og vise hvordan utviklingen på begrensede områder av samfunnet har funnet sted, over kortere eller lengre tid.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, må en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess. En må se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Behandlingen av dagens internasjonale situasjon må gis historisk forankring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Innenfor hver region bør viktige geografiske og historiske særtrekk og aktuelle samfunnsforhold sees i sammenheng.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet skal hjelpe elevene til å forstå vår nasjonale egenart og bidra til å utvikle deres nasjonale identitet. Denne forståelsen må sees i sammenheng med en lokal og regional forankring, og et ønske om internasjonal forståelse.