Læreplanatlas

Historie i oversikt emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)
«Med verdenshistoriens betydningsfuldeste begivenheder gjøres børnene bekjendt paa den maade, som foran i maalsbestemmelsen er antydet.»
Histories. 13 NB
Alle 7 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden …

Historie1903 s. 51 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie1903 s. 50 NB

… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, …

Historie1903 s. 54 NB
Alle 157 sitater
1911Gymnasiet (1911)

… sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, …

Histories. 104 NB
Alle 55 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar …

Histories. 40 NB

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

Histories. 39 NB
Alle 37 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814.

Historiei planen: Soge1940 s. 93 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

8. Noreg 166 0—1 8 14. a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har …

Historiei planen: Soge1940 s. 92 NB

g. Mål.

Med det mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger …

Historie1948 s. 79 NB
Alle 1079 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle …

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 144 NB
Alle 80 sitater
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)
«I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.»
Historieskann 117 Kilde
Alle 5 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 229 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 229 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 228 NB
Alle 60 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 104 NB
Alle 38 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På …

Historie1980 s. 207 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 207 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 207 NB
Alle 190 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

Samfunnsfag1985 s. 162 NB

1. GENERELL INFORMASJON

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. Elever …

Samfunnsfag1992 s. 407 NB
Alle 132 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

Samfunnsfag1986 s. 201 NB

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med utviklingen i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalget være åpent i tid.

Historie1986 s. 201 NB
Alle 101 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)