Historie i oversikt emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

49 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-	Historie	1903 s. 53 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De …	Historie	1903 s. 51 NB
		Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 157 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …	Historie	s. 104 NB
		… indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.	Historie	s. 104 NB
		Alle 55 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450). … Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske …	Historie	s. 40 NB
		MÅL … av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav Haraldsson, de første byene.	Historie	s. 38 NB
		«Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik»	Historie	s. 42 NB
		Alle 37 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger»	Historie	1962 s. 75 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.	Historiei planen: Soge	1947 s. 91 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. 93 Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Noregs vel. Universitetet 1811. Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: …	Historiei planen: Soge	1947 s. 93 NB
		Alle 1079 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.). 5. De nordiske lands, bl. a. Finlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.	Samfunnsfag	1966 s. 154 NB
		Alle 80 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener.	Historiei planen: Samfunnsfag (4. klassetrinn)	s. 204 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap: Sanking. Kunst.	Historiei planen: Samfunnsfag (4. klassetrinn)	s. 204 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn … klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)	s. 230 NB
		Alle 60 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 104 NB
		«Nordens historie er obligatorisk for alle perioder»	Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag	ca. s. 113 NB
		Alle 38 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	LÆRESTOFF Mange stader i landet kan vår nasjonale historie knytast til fornminne og tradisjonar på heimstaden.	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 179 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar —før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: …	Historie	1980 s. 207 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden : Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid — samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, …	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 209 NB
		Alle 190 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	D. Utviklingslandene og de industrialiserte land … B) leses historie i 3 uketimer fram til ca. 1850. Nordens historie leses i sammenheng. I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r. Se …	Samfunnsfag	1985 s. 161 NB
		2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer. Se nedenfor.	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 408 NB
		I. Nordens historie 2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, …	Samfunnsfag	1985 s. 162 NB
		Alle 132 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …	Samfunnsfag	1986 s. 201 NB
		Alle 101 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen	Historie	s. 162 NB
		Alle 31 sitater

49 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 18 sitater
M87 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)