Historie i oversikt emne

III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

… fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede (,,de oplyste despoter» og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).

… middelskolen skal eleven ha gjennemgaat »fortællinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien«. Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, …

MÅL

… Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, …

… undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«. Der …

MÅL.

Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler.

MÅL.

… Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker. Historiske fortellinger som knytter sig til stedet. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på …

MÅL.

Utflukt til historiske steder og minnesmerker om de finnes på stedet, f. eks. gravhauger, ruiner, bautasteiner, kirker o. s. v.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var det etter bvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… vært Haralds oldefar. c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

… kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende. Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Leseplan

I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauen. Kalmarunionen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

… om kjente navn fra norsk kunst (diktning, malerkunst, musikk), om begivenheter og navn i norsk historie, i norsk vitenskap og næringsliv. Det vil være heldig …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

Emneliste for historie

… •► handel » håndverk s ♦ Horden 900 - 1500 - Hikssanlins og kristendom

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

En legger størst vekt på tiden fra ca. 1700 og fram til våre dager.

I. Nordens historie

… er ikke eksamensstoff. Denne perioden leses som en innledning til faget. Tida fra Vikingtida fram til ca. 1850 leses i sammenheng, gjerne med lokalhistoriske innfallsvinkler.

4. ARBEIDSMÅTER

… byggeskikker Tro og overtro Kunst og handverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertida (1600-tallet) Kommunikasj oner De …

C. Norsk utenrikspolitikk

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

Mål

… å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria. I vårt moderne samfunn der vaksenkontakten for mange born er …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek …

NATUR OG MILJØ › Innledning

… ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå …