Læreplanatlas

Historie i oversikt emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Historie1903 s. 41 NB
«Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede („de oplyste despoter“ og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).»
Historie1903 s. 48 NB
Alle 157 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved …

Historie1962 s. 76 NB

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første …

Historie1948 s. 96 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i …

Historiei planen: Soge1964 s. 90 NB
Alle 1079 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Mellom høvelege emne kan ein nemne: emne frå arkeologisk gransking og stadnamngransking, seremne frå kultur-, kunst- og samfunnsliv både i mellomalderen og i nyare tid, …

Samfunnsfags. 76 NB

… grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids ved-

Histories. 65 NB

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

Histories. 66 NB
Alle 85 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetro. Emner i samfunnskunnskap : (Jfr. ellers plan for heimkunnskap.) …

Historiei planen: Samfunnsfags. 165 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Historiei planen: Samfunnsfags. 162 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

… minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra …

Historiei planen: Samfunnsfags. 162 NB
Alle 80 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Norges nedgang" - union med Danmark»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 101 NB
«75 undervisningstimer - brukes på tiden etter 1870 i verdenshistorie og etter 1905 i Nordens historie.»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 104 NB
«Menneskenes eldste historie (inkl. nordisk arkeologi)»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 101 NB
Alle 38 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

6. Dei gamle kulturrika.

Historiei planen: Heimstadlære1980 s. 204 NB
Alle 190 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden …

Historie1974 s. 118 NB

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 162 NB

HJELPEMIDLER

Fremstillingen av norsk historie må være konsentrert om rikshistorien, men en bør i rimelig grad få med særdrag i de ulike landsdelers historie.

Historie1974 s. 118 NB
Alle 132 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete.

Historie1986 s. 195 NB

Mål

På same vis må elevane lære å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria.

Historie og Samfunnsfag1986 s. 195 NB
Alle 101 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien.

Historie1991 s. 213 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

Historie1991 s. 234 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi elevene kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

Samfunnsfag1991 s. 237 NB
Alle 52 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli …

Historiei planen: Samfunnsfag (4. klasse)s. 180 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt …

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 35 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)