Historie i oversikt emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

49 av 104 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	… (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. …	Historie	1903 s. 54 NB
		… adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. …	Historie	1903 s. 54 NB
		Alle 157 sitater
1925	Middelskolen (1925)	Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund …	Historie	s. 39 NB
		Alle 11 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	«3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre»	Historiei planen: Heimstadlære	1954 s. 92 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. 16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien.	Historiei planen: Soge	1940 s. 96 1964 s. 94
		IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årb. (kort).	Historie	1948 s. 94 NB
		Alle 1079 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). 6. Carl Johans politikk og Kiel-freden.	Samfunnsfag	s. 170 NB
		Alle 80 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	Emneliste for historie … Ds nordlsico land under tørste verdenskrig 2~ Verdens og Hordens historie 1917 - 1945 Par tiden etter første verdenskrig gis en bred frontstilling, Hovedveicten legges …	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 103 NB
		«Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 107 NB
		Alle 38 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	LESEPLAN - VALG AV STOFF … tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller temaer: …	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 106 NB
		C. Norsk utenrikspolitikk … I verdenshistorie leser man 6 av følgende epoker. Etter drøfting mellom lærer og klasse skal en velge minst ett emne fra hver av de fire … ✓	Historie	1974 s. 111 NB
		C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn. Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie.	Historie	1974 s. 112 NB
		Alle 132 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI 216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring.	Historie	1986 s. 216 NB
		INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN … og samliv. Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no. Lokalhistorie. Historiske kjelder. Lokalgeografi. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdssamfunnet - …	Historie	1986 s. 214 NB
		DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Hovudvekta skal ein leggje på den nasjonale historia vår.	Historie	1986 s. 214 NB
		Alle 101 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. …	Historie	1991 s. 234 NB
		Alle 52 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna	Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)	s. 184 NB
		Alle 35 sitater

49 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 18 sitater
M87 – samiske planer 27 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 7 sitater

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (12)