Religion emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | «Med Religionsunderviisningen bør han stedse forbinde Bibelhistorie, især af det nye Testament» | Hele planen | s. 681 NB |
«§ 16. Skolelæreren bør have Tilsyn med, at Skolebørnene, som have den fornødne Alder og Forstand, besøge med veres Forældre eller Slægtninge den offentlige Gudstjeneste» | Hele planen | s. 683 NB | ||
… som have den fornødne Alder og Forstand, besøge med veres Forældre eller Slægtninge den offentlige Gudstjeneste i Kirken, naar Aarstiden og Veirliget tillader det, og at de, som tilsiges at møde ved den offentlige Overhøring i Kirken, indfinde sig til rette Tid, og opføre sig med Orden og nfiændighed, samt at de medbringe deres Psalmebøger øg deeltage i Menighedens Sang. | Hele planen | s. 683 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 68 NB · 1964 |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Arbeidsplan. … epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman. Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar. … | Samfunnsfag | s. 74 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 228 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av. | Overordnet del | s. 5 NB |
Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn. | Overordnet del | s. 5 NB | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse. | Samfunnsfag | s. 182 NB |
LÆRESTOFF 182 læresystema, lære å respektere menneske som vedkjenner seg andre religionar, og fa ei innstilling som er prega av skjønsemd og toleranse. | Samfunnsfag | s. 182 NB | ||
«Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden. Samiske stedsnavn i det sørlige Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv» | Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk. | Samfunnsfag | s. 374 NB · 1992 |
Del 3 a › 2. MÅL … Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og … | Samfunnsfag | s. 74 NB · 1986 | ||
1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling … andre fag. Ut fra fagets målsetting peker fagplanen mot en metodikk preget av elevaktivisering, at eleven er en ressurs og at elever får ansvar for egen læring. Fagplanen i samfunnslære inneholder emnet religion/etikk. For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk. Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert … | Samfunnsfag | s. 374 NB · 1992 | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses. | Samfunnsfag | s. 238 NB · 1991 |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN Emnet bør ses i nær sammenheng med hovedemnet verden utenfor Europa, fordi kunnskap om religioner er viktig for å forstå fremmede kulturer. | Samfunnsfag | s. 238 NB · 1991 | ||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. | Samfunnsfag | s. SAF1-03#hovedomraader Udir · 2013 |
GENERELL DEL › Innledning Disse kan anskueliggjøres med utgangspunkt i Bibelen, men også ved eksempler fra andre religioner, fra historie, fortellinger og biografier, fra sagn, lignelser, myter og fabler. | Generell del | s. 15 NB | ||
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn Kultur Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen. | Samfunnsfag | |||
| Alle 24 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler | Historie | s. 5 Udir · 2021 |
Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet. | Historie | s. 2 Udir · 2021 | ||
| Alle 6 sitater |
Særskilte planer
- LK06 – samiske planer 3 sitater
- LK20 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Den Tids Religion bestod nemlig i at betragte Paven som Christi ufeilbare og uindskrænkede Statholder paa Jorden» 1831 s. 133
- «Landets Love og Religion» 1834 s. 42
- «Den Tids Religion bestod nemlig i at betragte Paven som Christi ufeilbare og uindstrcenkcde Statholder paa Jorden, Gcistligheden som Mcrglere mellem Gud og Mennestene» 1834 s. 136
- «Hovdbestanddel af den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
Vis omtaler
- «Religion» s. 51
Vis omtaler
- «Religionens Fremme» 1852 s. 34
- «Kirkens Tarv» 1852 s. 34
- «Læres Renhed» 1858 s. 37
Vis omtaler
Viser 8 av 14 omtaler.
- «Ogsaa Forskjelligheden i Religion bidrog til at splitte Folket.» 1872 s. 26
- «Kristendommen bidrog til Trældommens Ophævelse.» 1872 s. 26
- «en Mangel paa Religion og Oplysning,» 1872 s. 111
- «den lutherske Lære skulde være Landets Religion» 1874 s. 117
- «Ringeagt baade for Religion og Sedelighed.» 1874 s. 135
- «en Mangel paa Religion» 1877 s. 111
- «Johans Liturgi afskaffet» 1877 s. 117
- «Kongen selv nærmete sig mer og mer til Katholicismen.» 1877 s. 116
Vis omtaler
Viser 5 av 7 omtaler.
- «tienbeå jefnitijle SSenner ooertatt tit at. nærme fig tit be,n latolffe $etigion» 1872 s. 132
- «Johan tænkte paa at faa istand et forlig mellem katoliker og protestanter» 1884 s. 98 · 1888 s. 95
- «Johan tænkte paa at faa istand et forlig mellem katoliker og protestanter og tvang stænderne til at godkjende en ny liturgi (eller ordning ved gudstjenesten)» 1884 s. 98
- «den katolske religion» 1884 s. 98
- «hertug Karl. negtede ganske at indføre den i sine lande (Sødermanland, Nerike og Værmland)» 1888 s. 95
Vis omtaler
- «Kirke- og undervisnings-departementet» s. 122
Vis omtaler
- «Religion. Den evangelisk-latherske lære er statens offentlige religion (sstatskirke») og understøttes af staten» s. 43
Vis omtaler
- «Religion. Den evangelisk-lutkerske religion er statens offentlige religion («statskirke») og understøttes av staten;» s. 107