Læreplanatlas

Religion emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)
«Med Religionsunderviisningen bør han stedse forbinde Bibelhistorie, især af det nye Testament»
Hele planens. 681 NB
«§ 16. Skolelæreren bør have Tilsyn med, at Skolebørnene, som have den fornødne Alder og Forstand, besøge med veres Forældre eller Slægtninge den offentlige Gudstjeneste»
Hele planens. 683 NB

… som have den fornødne Alder og Forstand, besøge med veres Forældre eller Slægtninge den offentlige Gudstjeneste i Kirken, naar Aarstiden og Veirliget tillader det, og at de, som tilsiges at møde ved den offentlige Overhøring i Kirken, indfinde sig til rette Tid, og opføre sig med Orden og nfiændighed, samt at de medbringe deres Psalmebøger øg deeltage i Menighedens Sang.

Hele planens. 683 NB
Alle 5 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 68 NB · 1964
Alle 2 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

… epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman. Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar. …

Samfunnsfags. 74 NB
Alle 7 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 228 NB
Alle 3 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

Overordnet dels. 5 NB

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

Overordnet dels. 5 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

Samfunnsfags. 182 NB

LÆRESTOFF

182 læresystema, lære å respektere menneske som vedkjenner seg andre religionar, og fa ei innstilling som er prega av skjønsemd og toleranse.

Samfunnsfags. 182 NB
«Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden. Samiske stedsnavn i det sørlige Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv»
Samfunnsfags. 184 NB
Alle 19 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk.

Samfunnsfags. 374 NB · 1992

Del 3 a › 2. MÅL

… Innsamling og bearbeiding av data Vitenskapelige krav 2 Samfunn og kultur - kulturelle variasjoner Hva kjennetegner samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og …

Samfunnsfags. 74 NB · 1986

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

… andre fag. Ut fra fagets målsetting peker fagplanen mot en metodikk preget av elevaktivisering, at eleven er en ressurs og at elever får ansvar for egen læring. Fagplanen i samfunnslære inneholder emnet religion/etikk. For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk. Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert …

Samfunnsfags. 374 NB · 1992
Alle 11 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses.

Samfunnsfags. 238 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør ses i nær sammenheng med hovedemnet verden utenfor Europa, fordi kunnskap om religioner er viktig for å forstå fremmede kulturer.

Samfunnsfags. 238 NB · 1991
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet.

Samfunnsfags. SAF1-03#hovedomraader Udir · 2013

GENERELL DEL › Innledning

Disse kan anskueliggjøres med utgangspunkt i Bibelen, men også ved eksempler fra andre religioner, fra historie, fortellinger og biografier, fra sagn, lignelser, myter og fabler.

Generell dels. 15 NB

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

Kultur Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen.

Samfunnsfag
Alle 24 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte emner innenfor gresk og romersk religion, mytologi og festivaler

Histories. 5 Udir · 2021

Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan

Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet.

Histories. 2 Udir · 2021
Alle 6 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Den Tids Religion bestod nemlig i at betragte Paven som Christi ufeilbare og uindskrænkede Statholder paa Jorden» 1831 s. 133
    • «Landets Love og Religion» 1834 s. 42
    • «Den Tids Religion bestod nemlig i at betragte Paven som Christi ufeilbare og uindstrcenkcde Statholder paa Jorden, Gcistligheden som Mcrglere mellem Gud og Mennestene» 1834 s. 136
    • «Hovdbestanddel af den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
  2. Vis omtaler
    • «De tilbade flere Guder og Gudinder» s. 4
    • «den katholske Religion med alle dens Fordele og Mangler blev befæstet.» s. 25
    • «Under Olaf ordnedes de fleste kirkelige Anliggender;» s. 25
  3. Vis omtaler
  4. Vis omtaler
  5. Vis omtaler
    • «Hovgoden eller Hersen da, som vi ved, stod frem og underviste Folk i Religion og Lov og Ret.» s. 255
    • «Religion og Lov og Ret» s. 255
  6. Vis omtaler

    Viser 8 av 14 omtaler.

    • «Ogsaa Forskjelligheden i Religion bidrog til at splitte Folket.» 1872 s. 26
    • «Kristendommen bidrog til Trældommens Ophævelse.» 1872 s. 26
    • «en Mangel paa Religion og Oplysning,» 1872 s. 111
    • «den lutherske Lære skulde være Landets Religion» 1874 s. 117
    • «Ringeagt baade for Religion og Sedelighed.» 1874 s. 135
    • «en Mangel paa Religion» 1877 s. 111
    • «Johans Liturgi afskaffet» 1877 s. 117
    • «Kongen selv nærmete sig mer og mer til Katholicismen.» 1877 s. 116
  7. Vis omtaler

    Viser 5 av 7 omtaler.

    • «tienbeå jefnitijle SSenner ooertatt tit at. nærme fig tit be,n latolffe $etigion» 1872 s. 132
    • «Johan tænkte paa at faa istand et forlig mellem katoliker og protestanter» 1884 s. 98 · 1888 s. 95
    • «Johan tænkte paa at faa istand et forlig mellem katoliker og protestanter og tvang stænderne til at godkjende en ny liturgi (eller ordning ved gudstjenesten)» 1884 s. 98
    • «den katolske religion» 1884 s. 98
    • «hertug Karl. negtede ganske at indføre den i sine lande (Sødermanland, Nerike og Værmland)» 1888 s. 95
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «Herved forhaanede Kambyses ikke blot Ægypternes Religion» s. 41
    • «Religion» s. 360
    • «Guds Øie» s. 361
  9. Vis omtaler
    • «Kirke- og undervisnings-departementet» s. 122
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Den første keiser, der forfulgte de kristne» s. 31
    • «Men ogsaa de romerske keisere optraadte mangen gang som de kristnes fiender;» s. 31
    • «Kristi statholder paa jorden» s. 44
  11. Vis omtaler
    • «dannede de sig en ny religion,» s. 5
    • «Det var en blanding af hedenskab og kristendom.» s. 5
    • «Men denne lære trængte neppe igjennem til folkets bredere lag.» s. 5
  12. Vis omtaler
    • «Religion. Den evangelisk-latherske lære er statens offentlige religion (sstatskirke») og understøttes af staten» s. 43
  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Efter denne var der en høieste gud, Ormuzd: han havde skabt alt og styrede alt» s. 7
    • «De vigtigste var mederne i Medien og perserne i Persis eller det egentlige Persien.» s. 7
    • «en ny religion i landet.» s. 34
  14. Vis omtaler
    • «Ligesom Kyros agtede han de overvundnes religion,» s. 22
    • «Filosofien ødelagde troen paa guderne og gav ikke noget sikkert i gjengjæld.» s. 29
    • «Deres religion forbød dem at afbilde levende væsener, og de havde derfor hverken malere eller billedhuggere.» s. 60
  15. Vis omtaler
    • «Han vilde give folket mere frihed og oplysning og søgte at afskaffe gamle misbrug.» s. 107
    • «I Fredrik den 2dens rige fik ogsaa enhver lov at have den religion og tro som han vilde.» s. 106
  16. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «de vigtigste var Bal og Moloch» s. 13
    • «Arierne dyrkede fra først at mange guder.» s. 14
    • «Saaledes var Indra himlens gud.» s. 17
  17. Vis omtaler
    • «Religion. Den evangelisk-lutkerske religion er statens offentlige religion («statskirke») og understøttes av staten;» s. 107
  18. Vis omtaler
    • «Religion.» s. 106
    • «Religion. Den evangelisk-lutherske religion er statens offentlige religion» s. 106
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «I religiøs henseende nådde de ikke langt;» s. 9
    • «syriske religioner» s. 12
    • «Iranerne tenkte sig to verdener, det godes verden med 0 rma z d i spissen og det ondes under Ahri ma n.» s. 16
  20. Norges historie 1934 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Lærerne ville han likevel gi større lønn, og han ville også at foreldrene skulle tvinges til å sende» s. 122
    • «der lærte barna omtrent bare lesing og religion.» s. 122
    • «Den evangelisk-lutherske lære er statens religion (d. e. den blir understøtta av staten).» s. 150

Beslektet