Språklig variasjon emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog.

I det hele maa man gaa varsomt frem ved rettelse af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

Hvor flere udtalemaader er brugelige i stedets dannede tale, er i sig selv naturligvis den, der er mest norsk, at foretrække, men der er her flere hensyn at tage.

Til ren læsning hører nemlig ogsaa, at udtalen i læsning stemmer med det „dannede talesprog“, det er den udtale, som i hver landsdel er den sedvanlige i dannede folks omhyggelige, men ukunstlede tale.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr.

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

Feil i uttalen, tonelaget eller i målføringen må en rette nøie, men hensynsfullt og varsomt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til skilnaden mellom eigen dialekt og normalmåla, og mange har høyrt at talemålet er ulikt rundt om i landet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt. Skrift er annleis enn tale.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga.

INNLEIING

Elevane treng å få røynsle med eit rikt munnleg og skriftleg repertoar. Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige element i opplæringa.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Dei skal ha noko kjennskap til variasjon og breidd i munnlege og skriftlege sjangrar, og slik få innsikt i dei måtane for samhandling som ligg i morsmålet.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom arbeid med faget skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende felleskap der språklig og kulturelt mangfold blir verdsatt som en ressurs.