Språklig variasjon

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kan skolen medvirke til å gjo're elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til storre respekt og Okt slektskjensle.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De må lære å akseptere at andre teler annerledes enn de selv, og en må prove å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente vendinger slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter kva samanheng og situasjon vi er i.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei finn fram til enkle særdrag i ein del dialektar ved å samanlikna med sin eigen talemålsvariant.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk. Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få — innsikt i litteratur på sidemålet, — sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggja merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

I distrikt der talemålet ligg nær opp til sidemålet, kan elevane studera sitt eige talemål og skriva på dialekt som bakgrunn for å læra skriftleg sidemål.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Lytte: Lytte til forskjellige dialekter. Forstå: Ordforrådet utvides. Ulik språkbruk i ulike sammenhenger. Analyse av

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE

Oppmerksomheten rettes etter hvert mot sentrale forskjeller mellom dialekter, og bruk av språket i ulike situasjoner som elevene møter i hverdagen.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Der det faller naturlig og kan være til hjelp for elevene, bør læreren vise til likheter og forskjeller mellom de to språkene.

KAPITTEL 10 › GENERELT

Tverrfaglig arbeid kan være med på å gi slike positive erfaringer og styrke språklig toleranse.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Læreren bør være oppmerksom på at elever i samisktalende miljøer ofte bruker norsk i andre sammenhenger enn barn fra ettspråklige områder.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det er viktig at elevene blir kjent med ulike språklige og geografiske miljøer i landet.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

135 annet enn for de elevene som har norsk kulturell bakgrunn, og emner som migrasjon, minoriteter og samfunn med språklig og etnisk variasjon vil være mer sentrale og komme inn med større tyngde enn for elever med norsk som morsmål.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Den forberedende leseopplæringen må tilpasses elevene, f.eks. slik at de elevene som har morsmål med annet skriftsystem og annen skriveretning, får trening som hjelper dem å forstå og venne seg til forskjellen mellom dette skriftsystemet og det norske.

KAPITTEL 12 › FERDIGHETER

Muntlig bruk av norsk Elevene må arbeide med videreutvikling av sine muntlige ferdigheter, slik at de kan lære å forstå ulike stemmer og dialekter f.eks. i radio og tv.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Sentrale grammatiske begreper for innsikt i norsk språkstruktur, innsikt i likheter og forskjeller mellom norsk og morsmålet, og hjelp til arbeid med fremmedspråk.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.