Språklig variasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

III. Det mundtlige foredrag.

I forbindelse med læsning av landsmaalets grammatik og med literaturlæsningen paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bygdemaalenes hovedgrener.

Der vil jo al tid ide forskjellige landsdele være nogen forskjel i opfatningen av hvad der skal regnes som «dannet tale« og »landsgyldig uttale «, men skolen maa i ethvert fald tilstræbe en ensartet form og motarbeide utprægede provinsialismer.

Er sidemålet nynorsk, bør læreren jamføre med målføre (bygdemål eller bymål) som elevene kjenner.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De fleste har slektninger som taler andre dialekter.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Elevane må få vite kvifor somme av dei må bu i elevheim i skoletida, og elevane med norsk som morsmål må få lære kvifor dei samisktalande elevane ikkje har så god kjennskap til norsk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei må lære å godta at andre talar annleis enn dei sjølve, og ein må prøve å vekke deira nyfikne med omsyn til dialektuttrykk og ukjende ordelag, slik at dei får interesse for nyansane i morsmålet.

I. Munnleg bruk av språket

Noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

B. TILVALSSTOFF

B. TILVALSSTOFF dialektane våre gruppespråk

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

MEDIUM OG EDB

Dette kan vere eit utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i media, vårt eige talemål og norsk skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. sosiolektar, gruppespråk og fagspråk ) ha kunnskap om stilistikk og tekstsamanbinding og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med tekst og språk ha kunnskap om argumentasjonsteknikk og kunne nytte denne kunnskapen i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk …

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt