Språklig variasjon emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Til orientering for elevene gives der en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og over vort sprogs historiske utvikling.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Kan skolen medvirke til å gjøre elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til større respekt for dem som taler annerledes enn elevene selv.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Ofte taler læreren eller noen av elevene en annen dialekt enn den som brukes på stedet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

MÅL

Dette vil ikkje seie at læraren treng snakke eller forstå morsmålet til eleven, men han bør setje seg inn i skilnader mellom dei to språka og vurdere kva som vil falle lett og kva som vil falle vanskeleg for elevane når dei skal lære norsk.

SPRÅKBLANDINGSDISTRIKT

Læraren bør på ein enkel måte prøve å få fram at språka er jamverdige.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Folk flytter i våre dagar, og dette aukar kontakten med personar som talar andre dialektar.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ein skal lese ca. fem ulike dialektprøver med dette siktemålet.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka og dialektgrensene her i landet, og til nokre trekk frå språkhistoria.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i forhold til de to skriftspråkene

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kjennskap til det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i løsrevne setninger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar …

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og reflektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet