Språkhistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling. | Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsk | s. 38 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | … Ræders lærebog for middelskolen: s. 95 Den oldnorske literatur; s. 145 (Dansk bliver skriftsprog i Norge); s. 147 (Peder Claussøn; bogcensur); s. 211 Ludvig Holberg; … | Norsk | s. 41 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste grammatiske supplementer. En kort oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.» | Norsk | 1903 s. 19 NB |
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. I forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling. | Norsk | 1903 s. 10 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Klassen bør få en kort oversikt over vårt språks utvikling og forholdet mellom bokmål og nynorsk. » | Norsk | 1964 s. 24 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket … norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. | Norsk | s. 23 NB |
EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. | Norsk | 1975 s. 236 NB | ||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. | Norsk | 1991 s. 131 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur - arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og i tilknyting til tekstar dei les | Norsk | s. 129 NB |
NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Fordypningsområder kan være lokale forfattere, litteratur, ungdomskulturelle ytringsformer, leiker, historisk stoff, språk, f eks dialekt, sosiolekt, språkendring, navnegransking, f eks stedsnavn og slektsnavn, navneskikker, teater … | Norsk | s. 302 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie | Norsk | s. 52 NB |
| Alle 21 sitater |
34 planer med sitater
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning 1974
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk LK06 (2008) 2008
- Norsk LK06 (2009) 2009
- Norsk LK06 (2010) 2010
- Norsk LK06 (2013) 2013
- Fordypning i norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Norsk LK20 (2020) 2019
- Norsk LK20 (2025) 2024
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Læreplan for den videregående skole. 3 A. 3 A : Fagplaner for studieretningsfag Almenn studieretning 1974
- Læreplan for den videregående skole. 3a : Studieretning for allmenne fag 1976
- Læreplan for den videregående skole. 3a(1986) : Studieretning for allmenne fag 1985 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
- Reglement for de høiere almenskoler i henhold til lov af 27. juli 1896 givet ved kongelig resolution af 20. april 1897 ; Undervisningsplan for middelskolen vedtaget 8 april 1897
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
Særskilte planer
- R76 – samiske planer 4 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 2 sitater
- R94 – samiske planer 11 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- L97 – språklige minoriteter 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 8 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK06 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Under foreningen med Danmark (fra 1380) gik endog det gamle norske maal snart af brug som skriftsprog.» 1892 s. 6 · 1896 s. 6
- «vort (danske) skriftsprog blevet mere og mere fornorsket» 1892 s. 28
- «Vort skriftsprogs udvikling. ,,Maalstræv*.» 1896 s. 27
- «vort (danske) skriftsprog blet mer og mer fornorsket, især siden Asbjørnsen og Moe i sin eventyrfortælling optog ord og vendinger i mængde fra folkesproget.» 1896 s. 28