Språkhistorie

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

KAPITTEL 7 › LÆRESTOFF

Emnet legg vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har eit funksjonelt siktemål.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Elevane får noko kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

hovudemnet Media.) Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme får elevane syn for at språk stadig endrar seg.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

På ungdomssteget trekkjer ein opp hovudlinene i norsk språkhistorie meir systematisk, med døme på systemendringar over tid (lydverk, ordtilfang, bøyingsverk).

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Ein bør peika på nokre av påverknadsfaktorane bak endringane.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

På ungdomssteget får elevane så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Samtidig kan dei få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for eigen dialekt.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Sentrale begreper i språklæren: Begrepsapparatet i språklæren utvides med noe vekt på språkteori. Språksituasjoner: Som (2.-) 3.-6. klasse, og dessuten: Bevisst utvelgelse, tolking og formidling av budskap i ulike situasjoner. Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon. Arbeid med tekster: Arbeid med ulike språklige virkemidler ved skriving av tekster. Språkutvikling og språkhistorie: Hovedskiller i norsk talemål.

KAPITTEL 12 › EMNER › Språklære

Det norske språksamfunnet, bl.a. bakgrunnen for to offisielle skriftspråk og litt om norske dialekter.