Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne

MÅL.

I dei øvste klassane må kvart barn ha ordliste og venjast til å nytta henne.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares bare ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker.

IX. Plan for g. skoleår. › 1. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Bruk guttebøker og reiseskildringer, og nytt ut materiale fra Wild-West-filmer og tegneserier.) 2.

ARBEIDSMÅTER

De må få erfaring i å hente opplysninger fra ulike kilder, og når det høver, bør de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med.

ARBEIDSMÅTER

… fatt på et emne, må arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen …

ARBEIDSMÅTER

… arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen det andre? Også når det …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- bruk av tabellar, katalogar, register, statistikk og grafisk framstelling

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan få rask og effektiv hjelp av den.

LÆRESTOFF

Lærebokforfattere og lærere bør bevisst gå på jakt i faglitteratur og kildemateriale etter opplysninger om betydelige kvinner, og holde utkikk etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer

STUDIETEKNIKK

Dei må også få oppgåver som krev at dei bruker kjelder og bibliotek.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Bruke sansane systematisk: Samle opplysningar ved til dømes å observere ting og fenomen i naturen, høyre på dyrelåtar, kjenne på materiale, lukte og smake på ulike stoff.

Mål

Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.

SPRÅKLÆRE

… leggje hovudvekta på individuell rettleiing, og rettleie varsamt og oppmuntrande. Frå og med mellomsteget bør ein arbeide meir systematisk og målretta med ortografi, bøyingsverk og teiknsetjing. Elevane må tidleg lære å bruke ordliste. Noko av rettskrivinga kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgåver 0.a.), men det meste bør skje gjennom retting og rettleiing til tekstar der læraren er språkkonsulent. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

7.-9. klasse som i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.

Kompetansemål › Språk og kultur

- hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgåver på biblioteket og Internett Sammensatte tekster

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i samfunnskunnskap innebærer å utforske, tolke, sammenligne

Videre innebærer det å bruke varierte kilder for å sette seg inn i faglige og dagsaktuelle temaer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner