Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. Dette kan ein få gjort med handbøker og andre hjelperåder. | Historiei planen: Soge | s. 82 NB |
«Enkelte barn eller flere barn i lag kan få til oppgave å legge særlig merke til bestemte ting eller ta slike ting med til skolen. » | Samfunnsfag | s. 66 NB | ||
11. Minstekrav. › Rettleiing. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand — ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler — å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for. | Historie | 1948 s. 83 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | Læraren bør leggja vekt på å venja elevane til å ta seg fram sjølve i mållære, ordbøker og rettskrivingsordlister. | NorskUndervisningsplanar til rettleiing | 1948 s. 25 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag. En del spørsmål må være av den art at de ikke kan besvares alene ut fra det som står i lesestykket, men forutsetter at elevene skal slå opp i leksika, oppslagsbøker og faglitterære bøker. | Samfunnsfag | s. 182 NB |
I. Mdl. En skal også la elevene få øving i å bruke leksika, oppslagsbøker og historisk faglitteratur, slik at de blir i stand til å skaffe seg opplysninger og kunnskaper i faget på egen hånd. | Samfunnsfag | 1966 s. 140 NB | ||
VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære. Fortsatt øving i biblioteksarbeid og kildebruk, med besøk på nærmeste bibliotek, der elevene løser enkle oppgaver. | Norsk | s. 92 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning: - litterær lesning med vekt på forståelse og oppleving. — studielesning : Større krav til lesefart under skumlesning (oversikts- og lokaliseringslesning) . Bruk av oppslagsbøker. Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 5. klassetrinn | s. 95 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære: … nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn) | s. 95 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTE Etter kvart som ein kjem i gang med tyngre tekstar, må elevane venjast til å bruke ordbok ved sida av læreboka. | Norsk | 1974 s. 229 NB |
| Alle 22 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære: … intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn) | s. 99 NB |
ARBEIDSMÅTER Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene. | Samfunnsfag | s. 187 NB | ||
LÆRESTOFF Stundom skulle ein og kunne få folk til å komme på skolen for å orientere eller la seg intervjue. | Samfunnsfag | s. 181 NB | ||
| Alle 60 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - trening i bruk av varierte kilder til selvstendig studium og samarbeid. | Samfunnsfag | 1992 s. 395 NB |
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR Det kan ein ordna med at ein intervjuar folk på arbeidsplassane. | Norsk | 1985 s. 119 NB | ||
5. VURDERING Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. | Norsk | 1985 s. 106 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Å STUDERE SAMFUNNET Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på. | Samfunnsfag | 1986 s. 212 NB |
UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB | ||
LITTERATUR Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a. | Norsk | 1986 s. 118 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. | Historie | 1991 s. 234 NB |
| Alle 31 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING I tillegg skal elevane her gjere meir systematiske observasjonar, registrere og sortere dei. | Samfunnsfag | s. 176 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - søkje informasjon om landskapstypane regnskog, grasslette og ørken. | Samfunnsfag | s. 183 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandlar, til dømes vitje eit kommunestyremøte. | Samfunnsfag | s. 185 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. | HistorieVg3: 140 årstimer | Kompetansemål · Vg3: 140 årstimer Udir |
Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy | Norsk | s. 45 NB | ||
Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese Lesing betyr også å nyttiggjøre seg informasjon fra nettsteder, oppslagsverk og aviser, og å trekke informasjon ut av statistikk, grafiske framstillinger, kart, illustrasjoner og bilder. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering De viser og utvikler kompetanse når de søker etter å få vite mer og erfarer at kunnskap kan innhentes på ulike måter. | Samfunnsfag | s. 7 Udir |
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder og å velge ut informasjon og argumenter. | Samfunnsfag | s. 4 Udir | ||
| Alle 62 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 17 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 28 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 53 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 29 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- LK20 – voksne 10 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
- «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
- «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
- «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
- «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
Vis omtaler
- «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
Vis omtaler
- «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
Vis omtaler
- «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122