Historisk sammenheng emne

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Pensum.

mogleg i samanheng den indre voksteren i Noreg i tida for 1814, dei vilkår, hendingar og krefter som førde til frigjeringsverket, og hovuddrag og hovudpersonar i norsk historie i det 19.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i industrien : Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

4. ARBEIDSMÅTER

Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved: a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer, tabeller 0.1.

EMNEPLAN

… styrke det generelle kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges …

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

7.-9. KLASSE

… sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Innsikt i samspillet mellom natur og kultur og i sammenhengen mellom fortid og nåtid er avgjørende for at de unge skal forstå hvordan samfunnet utvikler seg.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

UTDANNINGSPROGRAM

Samfunn og mennesker i tid Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid.

Middelalder

Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og forståelse av historisk utvikling.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, bearbeide,

Videre innebærer det å bruke tidslinjer og målestokk til å utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger.

Om faget › Kjerneelementer › Historiebevissthet

I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag