Historisk sammenheng emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.

V ganske kan ophøre; men han maa samtidig sørge for, at Disciplene faa et levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

… udvikle og klargjøre Elevens Opfetning af Samfundsmyndigheder og Samfundspligter under stadig Henvisning til vore hjemlige Forhold Ihvorvel der saaledes bør sondres mellem de historiske Kjendsgjerninger, der skulle læres og huskes, og de illustrerende Skildringer med den kulturhistoriske Detail, bliver det dog Undervisningens Sag at sammenarbeide det Hele saaledes, at der for Disciplene kun danner sig et Billede af vedkommende Tidsafsnit.

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Over hundre års strider før heile Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne.

Arbeidsplan.

… same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat. Det kan høve med »lengdesnitt« gjennom historia. Sjå »Den høgre skolen« 1932, s. 455 flg. Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at elevane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta serarbeid …

Pensum.

Ein kan byggje framstellinga opp periodevis, som har vori det vanlege, eller etter visse parallelle hovudliner, som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag.

Pensum.

Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg og utsyn og dei viktigaste data i verdshistoria fram til 1815.

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Når det gjelder historien, bryter planen i noen grad med den kronologiske historieundervisning.

I. Mdl.

6. gi elevene sans for tidsperspektivet og for verdier som tidligere kulturepoker rommet, og hjelpe dem til å forstå vår egen tid på grunnlag av den historiske utvikling.

LÆRESTOFF

Emna er ikkje sette opp slik at det eine emnet treng byggje på det andre.

I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med. Alternativ 2. Epokelesning Det velges én epoke fra hvert av de fire tidsrom a-d. Epokene knyttes sammen med oversiktslesning. Denne skal ikke regnes med til eksamenspensum. Som regel vil det være mest praktisk at klassen velger de samme emnene, men der arbeidsmåten gjør det naturlig, kan en …

I. Nordens historie

Legges det relativt liten vekt på arbeidet med endringsprosessen vil den øvrige lesning bli mer på linje med vanlig oversiktslesning.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ein bør veksle mellom emne der tidlegare samfunn vert studerte i større breidd (tverrsnitt), og emne som tek for seg lengdesnitt av meir avgrensa sider ved samfunnslivet (t.d. bustaden gjennom tidene).

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet).

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag. Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen. Norgeshistorien vil naturlig nok ha bred plass i undervisningen. Elevene må lære å forstå at det …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… forankring og et ønske om internasjonal forståelse. Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema. Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

Formål

Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien.

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre.