Historisk sammenheng emne

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt mulig å fremlbclde begivenhetenes sammenheng og de fremtredenlde personers betydning for utviklingen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng.

I. Mål.

Historieundervisningen skal bl. a. vise elevene at de tilhøve vi kjenner i dag på ymse områder i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikke til alle tider har vært de samme, men at samfunnslivet har forandret seg gjennom tidene.

I. Mål.

visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dag­bøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtale­form med stønad i berre notat. Det kan høve med «lengdesnitt» gjennom historia. Sjå «Den høgre skolen» 1932, s. 455 flg. Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at ele­vane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta ser­arbeid …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein kan byggje framstellinga opp periodevis, som har vori det vanlege, eller etter visse parallelle hovudliner, som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialisme, 5) åndelege straumdrag.

Arbeidsplan.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordnes kronologisk.

I. Nordens historie

I forhold til epokelesningen vil det dermed bli lagt større vekt på tidsperspektivet og den kronologiske sammenhengen, samtidig som det globale perspektivet kan fastholdes mer konsekvent.

I. Nordens historie

Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturene forhold, eventuelt slik at hovedvekten legges på økonomisk, sosial eller politisk utvikling, felles for mer omfattende regioner.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… andre samfunn og kulturer. 3.2.2 Emneliste og leseplan for historie Fordeling av historietimene I annet år (Alternativ B) leses historie i 3 uketimer fram til ca. 1850. Nordens historie leses i sammenheng. I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r. Se nedenfor. I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalet av undervisningsemne treng ikkje følgje ein fast kronologi, men kan veksle mellom stoff frå ulike delemne.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En kan se økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i sammenheng i avgrensede tidsrom, men også gi tematisk avgrensede lengdesnitt.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Faget skal dg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag.

Kompetansemål

- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet og hva som bidro til endringer, samt utvikle historisk empati.