Læreplanatlas

Historisk årsak og virkning emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

… man skal bestræbe sig for „at give barnet, saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen. Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere …

Histories. 69 NB

… forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig indgaaende behandling. (Eksempelvis kan nævnes „Indledningen“ — græsk stats- og aandsliv — romerstaten — kristendommens fremtræden — folkevandringerne — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger — „Middelalderens slutning“ — reformationen — enevældets udvikling i den nyere tid¹) o. l.). Ved eksamen undersøges, om eksaminanden har kjendskab

Histories. 73 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens …

Historie1903 s. 50 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene.

Historie1903 s. 46 NB
Alle 7 sitater
1925Middelskolen (1925)
«og de fremtredende personers betydning for utviklingen.»
Histories. 39 NB
Alle 2 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap.»
Histories. 91 NB

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

Historie1962 s. 85 NB
«c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.»
Historie
Alle 206 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

2. De store oppdaginger. Fortellinger om Leiv Eiriksson, Marco Polo, Columbus, Vasco da Gama, Magelhan. Hva fikk de store oppdaginger å si for Europa? Noe om de kultursamfunn som ble trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene.

Historiei planen: Samfunnsfags. 168 NB

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Historiei planen: Samfunnsfags. 170 NB

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En tredje type oppgåver er vurderingsspørsmålene (lysog skyggesider, fordeler — ulemper, årsak — virkning, osv.).

Historiei planen: Samfunnsfag
Alle 15 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«På denne måten kan en trene elevene i å trekke ut det vesentligste i en tekst, å stille spørsmål til teksten, å trekke ut årsaker»
Historiei planen: Samfunnsfags. 108 (utledet) NB
«Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger, at en historisk utvikling er et innviklet samspill»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 106 (utledet) NB
Alle 5 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ein bør få fram korleis endringar i næringsstruktur og busetjing heng saman med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripande endringar for einskildmenneske og for samfunnet.

Historie1986 s. 215 NB
Alle 6 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som en bred, sammensatt prosess.

Historie1991 s. 234 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Elevene bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgitte og menneskeskapte, som kan forklare og gi forståelse for de store variasjoner i geografiske miljøer, i menneskers levekår og levemåte.

Samfunnsfag1991 s. 237 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

En må gi oversikt over samenes historie fra ca. 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

Historie1991 s. 234 NB
Alle 7 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- søkje informasjon om bronsealder og jernalder i Noreg og Norden, og om korleis bruk av ny teknologi og reiskapar gjorde livet annleis og lettare enn i steinalderen

Historiei planen: Samfunnsfag (5. klasse)s. 181 NB
Alle 18 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det …

Histories. 163 NB
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper

Histories. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for fornorskningen av samene og de nasjonale minoritetene og urettferdigheten de har blitt utsatt for, og reflektere over hvilke konsekvenser det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå

Samfunnsfags. 11 Udir

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.

Historie2021 s. 2 Udir
Alle 52 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Aarsagen til dette Scrrsyn maa soges deels i Adelens og Geistlighedens overdrevne Magt, deels i Unions-Kongernes ofte hoist upolitiske Adfcrrd, Svaghed og Mangel paa Indsigt» 1834 s. 171
    • «Norge havde i dette Tidsrum næsten stedse flere Konger paa eengang, hvis Uenighed foraarsagede blodige Borgerkrige» 1856 s. 65
    • «Misforuøielse med flere kongelige Embedsmænd, f. Ex. Henrik Krummedike forenet med Steen Stures kloge Underhandlinger, bevirkede udentvivl denne Opstand» 1856 s. 153
  2. Vis omtaler
    • «Fra disse Krige, hvor Norge led saadanne Tab, skrev sig det urimelige Had, Nordmændene fik mod Svenskerne» s. 48
  3. Vis omtaler

    Viser 8 av 9 omtaler.

    • «Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang i dette Tidsrum» 1872 s. 74
    • «De idelige Krige ødelagde Landet og bragte Kongerne til de ulykkelige Pantsættelser» 1872 s. 74
    • «Man havde ikke Midler til at læge den ødelæggende Krigs Saar.» 1872 s. 147
    • «Kampen mellem Svear og Gøter lammede Folkets Kraft.» 1874 s. 59
    • «Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang» 1874 s. 74
    • «Tilbageblik. Aarsagerne til Danmarks Tilbagegang i bette F[ er for det første» 1874 s. 74
    • «Den livligere Handel med Udlandet virkede ogsaa til Byernes Opkomst» 1877 s. 31
    • «Reformationens ndforelfe bidrog ogsaa i Sverige til at styrke Adelens Indflydelse paa Statsstyrelsen» 1877 s. 121
  4. Vis omtaler
    • «mellem de mange Kongssønner, som krævede Kongedømmet.» s. 10
    • «Ophavet til Krigen var især, at de danske Konger havde taget det svenske Vaaben, tre Kroner, op i det danske Vaaben.» s. 22
  5. Vis omtaler
    • «Fra de simpleste Sandheder, som var forstaaelige for enhver, førte han da Samtalen gjennem klare Følgeslutninger til Resultater, som ingen havde anet.» s. 357
  6. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Onvergang til en ny tidsalder for de nordiske folk beredtes ved vikingetogene.» s. 9
    • «Onvergang til en ny tidsalder for de nordiske folk beredtes ved vikingetogene. Disse tog fjernede en mængde stolte, trodsige høvdinger og lettede derved kongernes arbeide» s. 9
    • «De bragte endvidere kjendskab til andre lande, en mere sleben levevis og større kultur til Norden.» s. 9
  7. Vis omtaler
    • «Naar den gamle trui løyste seg upp, kunne inkje det gamle stormanns-veldet og fylkes-sjølvstyret halda seg ved lag helder, av " di det nettupp hekk» s. 41
  8. Vis omtaler
    • «Ophavet til krigen var især indbyrdes avind mellem kongerne, og at de danske vilde faa de tre riger sammen igjen under den danske konge.» s. 25
  9. Vis omtaler
    • «Den svære krig tog kræfterne fra det fattige Sverige.» s. 101
  10. Vis omtaler
    • «denne krig skabte et indbyrdes had mellem de nordiske folk som siden førte meget ondt med sig» s. 295
    • «men denne krig skabte et indbyrdes had mellem de nordiske folk som siden førte meget ondt med sig.» s. 295
  11. Vis omtaler
    • «Daa dei ogso tok svære skattar av folk, vart dei alle mislikte og tvo drepne.» s. 19
    • «arvekongedøme gjekk av med sigeren» s. 44
  12. Vis omtaler
    • «Dette skyldtes især ydre krigerske hændelser, men ogsaa folkets fredelige virke i de tider, som gik forud for frihedsaaret.» s. 114
  13. Vis omtaler
    • «Aarsager til vikingtogene. Alt tidlig drog, som før er fortalt, nordboerne ud paa kjøbmandsfærder, og de kom til lande med blomstrende byer, rige klostre og» s. 17
  14. Vis omtaler
    • «Havde Karl XII nu sluttet fred, da hans magt var paa det høieste, vilde hans folk og land blevet rigt og lykkeligt. Men efter seiren» s. 91
  15. Vis omtaler
    • «Ophavet til krigen var især indbyrdes avind mellem kongerne, og at de danske vilde faa de tre riker sammen igjen under den danske konge.» s. 28
  16. Vis omtaler
    • «Der blev ingen norrøn bygd i Nordamerika; vinlandsfærdene hørte derfor snart op,» s. 47
    • «Mellem de to digtere og deres venner blev der en sterk strid, men denne vakte vort folks kræfter til nyt liv.» s. 213
  17. Vis omtaler
    • «Især to grunde maa nævnes. Først den stigende oplysning' blandt folket; skolene er blit bedre, læse- og lærelysten derfor større; bøker og aviser spreder derfor» s. 104
  18. Vis omtaler
    • «Magnus omordnet krigsvesenet, fordi det gamle ledingsvesen var mest beregnet på sjøkrig og derfor ikke lenger passet.» s. 59
  19. Vis omtaler
    • «Han ser grunnen til de enkelte hendelser i de optredende menns og folks karakter («pragmatisk» historieskriv- ning).» s. 56
    • «Stammeforskjell og politisk motsetning bidrog enn mere til å øke uenigheten.» s. 57
    • «Aten var blitt knekket ved Spartas våben, ved Persias penger og sin egen forfatnings utartning.» s. 61

Beslektet

Hendelser og emner