Læreplanatlas

Vurdering for videre læring emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

Norsks. 85 NB
Alle 2 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VURDERING

Ikke minst når det er spørsmål om å finne fram til elever med spesielle lese- og skrivevansker, er vurdering ut fra slike synspunkter av stor betydning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 107 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Resultatet av slike prøver kan være rettesnor for det videre arbeidet med norskfaget og i opplegget for den enkelte elev.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB
Alle 8 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Han kan da få undersøkt om hovedlinjer og sentrale punkter er forstått, oppklare eventuelle misforståelser og foreta en siste sammenfatning av stoffet før klassen går»
Samfunnsfags. 110 (utledet) NB
Alle 4 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VURDERING

Prøvene kan vere diagnostiske for å måle resultatet av sjølve undervisninga som eit korrektiv til vidare arbeid.

Norsks. 131 NB · 1980
Alle 27 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Norsks. 341 NB · 1992

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

Norsk
s. 192 NB · 1992
s. 34 NB · 1976

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen skal i første rekke være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning.

Historie
s. 122 NB · 1986
s. 273 NB · 1992
Alle 69 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

I de første tre årene må læreren legge hovedvekten på individuell veiledning, og rettlede oppmuntrende og rette varsomt.

Norsks. 144 NB · 1991
Alle 5 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 3: Vurdering

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene.

Historie3.3 Hvordan skal vurderingen skje? · vurdering underveiss. 7 NB · 1996

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Norsks. 23 NB

Kapittel 3: Vurdering

Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen.

Samfunnsfags. 13 NB · 1996
Alle 12 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

TUNGHØRTE

Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk.

Andre fags. 203 NB

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

Andre fags. 209 NB

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

Generell dels. 33 NB
Alle 16 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere.

Norsks. 10 Udir · 2026

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.

Historie
s. 7 Udir · 2019
s. 6 Udir · 2026

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i faget når de bruker faglige metoder og teorier i utforskende arbeid med og refleksjon over ulike emner og problemstillinger knyttet til antikkens kultur.

Histories. 5 Udir · 2021
Alle 93 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

Beslektet