Vurdering for videre læring emne

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Læreren bør så vidt mulig, ha en diagnostiserende holdning til alt rettingsarbeid.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Er det en trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og saklig vurdering fra medelever gi inspirasjon til å gjøre det bedre neste gang og styrke samholdet i klassen.

VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

VURDERING

I norsk er det særleg viktig at vurderinga er rådgjevande. Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve dg kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen og må skje kontinuerlig gjennom hele kurset.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga, og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

EVALUERING

Den informasjon som kommer fram ved evalueringen, skal være til nytte for eleven selv ved læringen i faget, for læreren ved under visningen og endelig som grunnlag for karaktersetting.

Kapittel 3: Vurdering

• å informere eleven, føresette, læraren og skolen i arbeidet fram mot eit læringsmål

Kapittel 3: Vurdering

Den formelle vurderinga undervegs kjem til uttrykk i terminkarakterane.

Kapittel 3: Vurdering

å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle eleven å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes?

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Få noko kjennskap til teaterhistorie, vurdere verkemiddel i film, forteljemåte, samspel mellom bilete, tale og lyd, og samanlikne bok og film få røynsle i å arbeide ut kriterium for å vurdere tema- og prosjektarbeid eller prosjektoppgåver

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i historie og filosofi 1, og elevene skal få mulighet til å prøve seg fram.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i historie.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål.