Vurdering for videre læring

5. VURDERING

Prøvinga i faget bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at ho kan motivere og fremje læringa.✓

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er hele tiden målene som danner utgangspunktet i de løpende samtalene læreren har med enkeltelever for å veilede dem under deres arbeid.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Norsk vidaregåande kurs I i studieretning for handel og kontor 110 Prøving Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen og må skje kontinuerlig gjennom hele kurset.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Ein sentral funksjon blir derfor å sørgje for ei slik tilbakemelding.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

EVALUERING

Prøvene bør så langt det er mulig ha karakter av øving og vise i hvilken grad elevene har tilegnet seg stoffet og kan gjøre rede for det.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Det er hele tiden målene som danner utgangspunktet i de løpende samtalene læreren har med enkeltelever for å veilede dem under deres arbeid.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette kan gjøres både av lærerne personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene seiv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga må derfor bli ein integrert del av undervisninga og må skje kontinuerleg gjennom heile kurset.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette kan gjøres både av læreren personlig og ved at læreren organiserer vurderingen slik at elevene selv må vurdere og ta standpunkt til i hvilken grad de har nådd fagets mål eller ikke.

Del 1 › 8. VURDERING › 8.2. Vurderingsformer

Ein må leggje vekt på at vurderinga i første rekkje skal vere til hjelp i arbeidet med å gje ei tilpassa undervisning til kvar elev.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette betyr at læreren i sitt vurderingsarbeid legger hovedvekten på veiledning framfor kontroll.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Vurderinga skal i første rekkje vere til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven ei tilpassa undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

For at vurderingen ikke skal virke hindrende for de mål elev/lærer har satt for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Dette betyr at læreren i sitt vurderingsarbeid legger hovedvekten på veiledning framfor kontroll.

5. VURDERING

Skolens primære oppgave er å fremme utvikling hos den enkelte elev, og en kontinuerlig vurdering av elevens arbeidsinnsats og framgang i faget kan være retningsgivende for elevens utvikling.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren jamt og ofte snakkar med enkeltelevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Læraren skal derfor konsentrere seg om rettleiing framfor kontroll når han vurderer.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Kort kan ein seie at vurderinga er meint: — å orientere den enkelte eleven jamt om fagleg standpunkt og korleis han/ho står samanlikna med dei måla som er sette for arbeidet i kurset. Eit stikkord er her rettleiing.

5. VURDERING

Prover i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

EVALUERING

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen og slik at den kan motivere og fremme læringen.

5. VURDERING

Norsk og kommunikasjon, VK II i studieretning for handel og kontor 129 Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at de kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøvene bor så langt råd er ha karakter av oving.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen skal i første rekke være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette kan bli gjort både personleg av læraren og ved at læraren organiserer vurderinga slik at elevane sjølve må vurdere og ta standpunkt til om dei har nådd målet for faget eller ikkje.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Vurderingen skal i første rekke være til hjelp i arbeidet med å gi den enkelte eleven en tilpasset undervisning.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøvene må 6g vere knytte til det klassen driv på med, slik at elevane dg kan lære noko i prøvesituasjonen.

5. VURDERING

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det.

5. VURDERING

For skolen er det viktig at vurderingen kan virke som veiledning i elevens arbeid med faget, og i lærerens arbeid med å gi elevene en tilpasset undervisning.

Del 3 a › 5. VURDERING

Vurderingen må derfor bli en integrert del av undervisningen og må skje kontinuerlig gjennom hele kurset.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Norsklæraren kan også sjå over svara i kontorlære/salslære for å finne ut på kva for område og på kva for måte han kan hjelpe elevar som har vanskar med den skriftlege framstillinga.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er derfor viktig at læreren stadig vurderer og tar hensyn til den enkelte elevs evne til å arbeide selvstendig, og at læreren har nær kontakt med gruppene. Dersom eleven opplever overgangen til større "selvstendighet" som en overgang til usikkerhet, passivitet og mindre effektiv læring, vil han fortsatt ha behov for veiledning fra læreren.

5. VURDERING

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øvingar.

5. VURDERING

Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Desse måla skal heile tida vere utgangspunktet når læraren snakkar med elevane for å rettleie dei under arbeidet deira.

5. VURDERING

Det er viktig at eventuelle prøver så langt det er mogeleg har karakter av øving, og viser i kva grad elevane har tileigna seg stoffet og kan gjere greie for det.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette vil seie at læraren i vurderingsarbeidet sitt legg hovudvekta på rettleiing framfor kontroll.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.