Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

Der maa gives saamange af eleverne som muligt leilighed til personlig deltagelse, og undervisningen maa have liv og fart, saa at samtlige følger med¹).

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Ordskifte og/eller samtale bør følge foredraget der det høver.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I samfunnslære bør likevel aktivitetsundervisning med drøfting og aktualisering bli den vanlege framgangsmåten.

IV. Gamalnorsk.

Ved samtalar og arbeidsoppgåver kan ein utvida stoffet og trengja djupare inn i det.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

151 13- Samtale om de store verdensreligioner.

IX. Plan for g. skoleår.

Drøft grensene for kommunen din. Er det behov for utviding eller sammenslåing ?

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

179 Diskuter om Norge har mest tilknytning til det europeiske fastlandet eller til Storbritannia og Sambandsstatene.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Nyhetsformidling og verdensbilde Gjennomgangen bør munne ut i en drøfting av hva slags bilde av verden det er massemediene formidler til oss, og hva som styrer deres utvalg.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Dei skal kunne delta i meiningssøkjande, utprøvande og etterprøvande samtale, diskusjonar og møte, og slik kunne utvikle seg til aktive og konstruktive samfunnsborgarar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- samtale om og vurdere omgangsformer og atferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skule og nærmiljø.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om muligheter og utfordringer ved digital samhandling