Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Som saadan Forberedelse anbefales foruden Samtaler om Ting, der fra Hjemmet af ere dem kjendte og kjære, tillige for Kristendoms-Undervisningens Vedkommende bibelhistoriske og kristelige, og for Læsningens og Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder anstilles Talesvelser, der foruden at have til Formaal at forøge Barnets Ordforraad, tillige opøve dets Taleorganer, …

… Det stykke, eleven har havt som hjemmelekse, kræves læst med passende langsomhed, høit og rent, med rigtigt tonefald og rigtig betoning og med stans paa rette sted. Indholdet gjøres til gjenstand for samtale, og eleven fortæller indholdet af det læste. Det overholdes nøie, at der ikke læses for hurtig, og at der ikke paa nogen maade slurves med læsningen, og …

I nogle timer i slutningen af aaret opfriskes væsentlig ved samtale erindringen om hovedpunkterne af, hvad der er læst i 1ste klasse.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I den samanhengen vil ein minne om at føresetnaden for ei nøktern drøfting er faktisk kunnskap om emnet.

Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som har tilknytning til historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Det vil alltid vere dei som ikkje er med i drøftingane og sjeldan eller aldri spør om noko.

I. Mål. › Generelle merknader.

Senere kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

IX. Plan for g. skoleår.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 10. Samtale om aktuelt avisstoff.

10. Samtale om aktuelt avisstoff. 11. Om klubber og hobbyvirksomhet for barn i overgangsårene. 12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

ARBEIDSMÅTER

… til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid op gi dem øving i A …

LÆREMIDLER

Spørsmålet om hva de bør forsøke å legge spesielt merke til når de skal ut på en tur, bør drøftes av elever og lærer i fellesskap forut for turen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

- samtale om ulike emne, diskusjon

4. ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at samtaleemnet er klart formulert og har en plass i fagets opplegg, og at elevene har tilstrekkelige kunnskaper om emnet på forhand.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

gjennomføre prosjekter. Samtale om resultatene og vurdere arbeidsmåten. Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Skrive enkel rapport. Utarbeide oversikter og plansjer, bildeserier med tekst. Lage utstillinger og presentasjoner på skolen og i nærmiljøet.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei kulturkonfliktane som er og har vore ein del av samfunnet vårt, må også synleggjerast og drøftast.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket …

INNLEIING

Elevane skal få øving i å diskutere og oppleve verdien av kompromiss.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna dikt, og eksperimentere med språklege …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst

Kompetansemål › Antikken og samtalen

- forklare opprinnelsen til den filosofiske samtalen og anvende prinsippene for den

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap