R94 – språklige minoriteter · 1994

Læreplan for videregående opplæring Norsk som andrespråk for språklige minoriteter Felles allment fag for alle studieretninger Oslo, november 1994 Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet

Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under lov om videregående opplæring lov om fagopplæring i arbeidslivet Læreplanverket består av to deler: 1. Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring. 2. Læreplaner for videregående opplæring. Denne læreplanen omfatter norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Når læreplanene for hele opplæringsløpet foreligger, vil de enkelte læreplaner bli satt sammen til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat. Departementet forventer at skolene i løpet av en overgangsperiode på 5 år fra 01.08.94 har skaffet nødvendig utstyr til å kunne bruke informasjonsteknologi i opplæringen. Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte opplæringsløp i studieretningen foreligger. Kirke-, utdannings-og forskningsdepartementet, 10. november 1994.

Kapittel 1: Generell informasjon ..................................................................................... 1 1.1 Innledning ........................................................................................................ 1 1.2 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter.............................................. 1 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter ................................................................................. 4 2.1 Felles mål for modul 1 og 2 ............................................................................. 4 2.2 Modul 1 ............................................................................................................ 6 2.3 Modul 2 ............................................................................................................ 10 2.4 Felles mål for modul 3 og 4 ............................................................................. 14 2.5 Modul 3 ............................................................................................................ 16 2.6 Modul 4 ............................................................................................................ 20 Kapittel 3: Vurdering ........................................................................................................ 24 3.1 Hvorfor vurdering? .......................................................................................... 24 3.2 Hva skal vurderes? ........................................................................................... 24 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? ....................................................................... 24 3.4 Spesielle forhold .............................................................................................. 25 Vedlegg 1 Timetall og moduler .................................................................................................. 26 Vedlegg 2 Vurderingsordninger i norsk som andrespråk for språklige minoriteter ................... 27 Innhold

1 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Norsk som andrespråk for språklige minoriteter er beregnet på de elevene som har et annet språk enn norsk, samisk, dansk eller svensk som morsmål. Opplæringen bygger på norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen og erstatter tidligere alternative planer i norsk for fremmedspråklige elever. Det vil etter hvert bli stadig flere elever med tospråklig oppvekst som føler like sterk tilknytning til norsk språk og kultur som til kulturen til en av eller begge de foresatte. Disse elevene må kunne velge mellom morsmålsfaget norsk og norsk som andrespråk for språklige minoriteter i samråd med en sakkyndig instans. Norskopplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes språklige og kulturelle forutsetninger og behov og skal være både allmenndannende og holdningsskapende. Dessuten vil opplæringen ha en viktig redskaps-og støttefunksjon for andre fag. Norsk som andrespråk for språklige minoriteter skal legge et grunnlag for videre studier og yrkesliv. Det er derfor viktig at elevene tilegner seg gode arbeidsvaner. 1.2 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter Allmenndanning Å ha generelle kunnskaper om oppbygningen av språk, og spesielt oppbygningen av det norske språket er en viktig del av allmenndanningen. Det samme gjelder kunnskap om litteratur, littera-turhistorie og ulike sjangrer slik de er utviklet i den litterære tradisjonen i Norge og i andre land. Det er også en viktig del av allmenndanningen å ha innsikt i hvordan språk brukes til å strukturere forståelse av verden, og hvordan språklige uttrykk, ikke minst i diktning, brukes både i refleksjon og i kunstnerisk utfoldelse for den enkelte og som middel til å dele opplevelser og erfaringer med andre. Forståelse av språkets rolle i kulturelt gruppefellesskap av ulik størrelse og art er også en del av allmenndanningen. Kulturarv Elevene fra språklige minoriteter må kunne ta del i den norske kulturarven, og de må få kjennskap til og bli fortrolige med den felles referanserammen, både språklig og kulturelt. I tillegg er en drøfting av kulturbegrepet og tospråklige og tokulturelle erfaringer viktig. Her vil arbeid med litteratur både fra Norge og fra andre land være en innfallsvinkel. I skolen formidles kultur, men i tillegg skapes det ny kultur i møtet mellom skolekulturen og elevene med deres varierte bakgrunn. Det er viktig å legge til rette for kulturmøter der elevene både kan vinne ny innsikt i norsk kultur og bidra med nye perspektiver på den norske kulturarven.

2 Det vil også være naturlig å drøfte hvilke etiske verdier som er felles, og hvilke som er ulike for den norske kulturen og den kulturelle bakgrunnen til elevene Litteratur Norskopplæringen skal også vektlegge erfaringer og opplevelser. Gjennom lesing av litteratur kan elevene få bekreftet og bearbeidet sine egne livserfaringer, og god litteratur vil være en viktig stimulans for deres etiske og estetiske utvikling. I tillegg formidler litteratur viktige sider ved norsk historie og kulturhistorie og gir elevene kunnskap om miljøer de ellers ikke har direkte tilgang til. Lesing har dessuten mye å si for språklig utvikling. Samtidig gir litteraturen eksempler på hvordan virkeligheten kan utforskes og framstilles, og den kan tjene som modell for elevene når de skriver. I arbeidet med litteratur må også minoritetskulturenes litterære virksomhet trekkes inn. Opplæringen bør gi elevene et grunnlag for å kunne identifisere seg med og være aktive bidragsytere til både majoritetskulturen og til minoritetskulturer som finner sitt uttrykk gjennom norsk språk. Språk Språkkompetanse er en grunnleggende forutsetning for videre skolegang og for full deltakelse i det norske samfunnet, både i yrkeslivet og i samfunns-og kulturlivet. Utviklingen av den språklige kompetansen, både forståelse og uttrykksevne, står sentralt i norsk-opplæringen. Tospråklige elever har dessuten spesielle forutsetninger for å få innsikt i språkopp-bygning og språkbruk, noe som må komme både morsmålet og andrespråket til gode. I tillegg må elevene bli oppmuntret til å verdsette sitt morsmål og til å unngå en altfor sterk funksjons-deling mellom de to språkene. Opplæringen skal også legge vekt på hovedtrekkene i den norske språkhistorien, forholdet mellom norsk og samisk, minoritetsspråkenes status og forholdet mellom dialekter og standardspråk. Elevene velger én av de to målformene som hovedmål. De skal lese tekster i begge målformer, men med klar vekt på hovedmålet. Som i grunnskolens norsk som andrespråk for språklige minoriteter kreves det ikke skriveferdighet på sidemålet. Massemedier Elevene må lære å utnytte massemedier som informasjonskilder og kulturformidlere. Det er dessuten viktig at de gjøres kjent med forskjellige virkemidler i ulike massemedier og hvilken rolle massemediene spiller i samfunnet. Oppbygning av læreplanen I yrkesfaglige studieretninger skal elevene ha 150 årstimer over 2 år (gjennomsnittlig 2 uketimer) i norsk som andrespråk for språklige minoriteter. I studieretningene for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag skal elevene ha 524 årstimer over 3 år (gjennomsnittlig 4-5-5 uketimer).

Modul 1 og 2 utgjør det felles grunnlaget for elevene i alle studieretninger. I yrkesfaglige studie-retninger tas modul 1 normalt på grunnkurset og modul 2 normalt på videregående kurs I. I de andre studieretningene tas både modul 1 og modul 2 normalt på grunnkurset. Modul 3 tas normalt på videregående kurs I, og modul 4 tas normalt på videregående kurs II. Modul 3 og 4 bygger på modul 1 og 2, og de fire modulene fyller til sammen kravet til studiekompetanse. I studieretningene for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag er alle modulene obligatoriske. Det vises ellers til vedlegg 1.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Felles mål for modul 1 og 2 Elevene skal kunne forstå norsk talespråk med en viss sosial og geografisk variasjon kunne lese sakprosa og skjønnlitteratur i begge målformer kunne uttrykke seg klart muntlig og skriftlig med en viss sikkerhet kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen til en viss grad kunne avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker kunne uttale norsk på en slik måte at de kan kommunisere godt med andre ha kjennskap til en del muntlige og skriftlige sjangrer ha grunnleggende kunnskap om oppbygningen av det norske språket ha kjennskap til det norske språksamfunnet i dag ha noe kjennskap til litteratur, både norsk og oversatt, og til muntlig fortellertradisjon i Norge og i andre land ha noe kunnskap om massemedier og om hvordan de fungerer og påvirker oss vise vilje til å bruke norsk, i tillegg til morsmålet, som redskap for læring og kommunikasjon og som kreativt uttrykk kunne definere egne læringsbehov og sette mål for, planlegge og gjennomføre sitt arbeid med faget kunne vurdere sitt arbeid og kommentere medelevers arbeid med faget på en konstruktiv måte ha kunnskap om ulike arbeidsmåter og kunne bruke disse i sitt daglige arbeid med faget kjenne til og kunne bruke ulike hjelpemidler og informasjonskilder ha evne til å arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre utvikle en trygg kulturell identitet bygd på likestilling og likeverd og kunne snakke om etiske problemstillinger

utvikle en positiv holdning til språklig og kulturelt mangfold se muligheter for fortsatt kvalifisering og utvikling gjennom utdanning kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi

2.2 Modul 1 Mål 1 Forståelse av talt norsk Elevene skal kunne forstå talt norsk med en viss sosial og geografisk variasjon i ulike sammenhenger Hovedmomenter Elevene skal 1a ha god nok forståelse til å kunne delta aktivt i samtaler 1b ha et tilstrekkelig stort ordforråd til å kunne forstå undervisningen og samtalene i klasserommet 1c kunne forstå talt norsk godt nok til at de kan skaffe seg nødvendig informasjon for å kunne løse relevante arbeidsoppgaver 1d kunne gjenkjenne den lokale dialekten og sosiolekter Mål 2 Muntlig bruk av norsk Elevene skal vise evne til å bruke norsk språk som redskap for læring og som kommunikasjonsmiddel Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne uttrykke seg med så god uttale og språkføring at andre oppfatter det som sies 2b kunne delta aktivt i undervisningen med spørsmål og kommentarer og i samtaler i samlet klasse og i grupper 2c kunne snakke om faglige emner på det årstrinnet og i den studieretningen de befinner seg 2d kunne gi en muntlig framstilling, f.eks. presentere et synspunkt eller et saksforhold, gi en instruksjon eller fortelle om en opplevelse 2e kunne uttrykke egne holdninger og meninger 2f kunne finne tjenlige måter å kommunisere på for å utvide sine uttrykksmuligheter og utvikle språklig selvtillit slik at de kan uttrykke seg tydelig på norsk 2g arbeide med å avpasse innhold og språk etter situasjonen Mål 3 Leseferdighet

7 Elevene skal kunne forstå skriftlige framstillinger og kunne lese med ulike siktemål og rimelig hastighet Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne forstå hovedinnholdet i skriftlige framstillinger om allmenne og faglige emner 3b kunne lese enkle, egnede skjønnlitterære tekster 3c kunne hente ut relevant informasjon fra en tekst etter behov 3d kunne lese sakprosatekster med forståelse og rimelig hastighet 3e kunne lese høyt både enkle sakprosatekster, enkle egenproduserte tekster og korte, egnede skjønnlitterære tekster på en slik måte at tilhørerne oppfatter innholdet 3f forstå betydningen av å oppøve sin lesekapasitet gjennom utvikling av gode lesevaner og utstrakt tekstlesing Mål 4 Skriftlig bruk av norsk Elevene skal kunne gi sammenhengende skriftlige framstillinger på hovedmålet med rimelig grad av grammatisk korrekthet og dekkende ordforråd. De skal til en viss grad kunne tilpasse den skriftlige framstillingsformen til ulike sjangrer, emner, formål og mottakere Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne uttrykke seg skriftlig med en rimelig grad av grammatisk korrekthet og dekkende ordforråd 4b kunne gi en sammenhengende skriftlig framstilling, f.eks. presentere og grunngi et synspunkt, fortelle om en opplevelse, framlegge et saksforhold og skrive et referat eller et brev 4c kunne ta notater fra muntlige og skriftlige kilder 4d ha noe kjennskap til ulike sjangrer og oppøve evnen til å avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 4e ha en viss kjennskap til hvordan man utvikler, bygger opp, endrer og skriver ferdig en tekst 4f kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i arbeidet med tekster Mål 5 Språkkunnskap Elevene skal ha kunnskap om oppbygningen av det norske språket

8 Hovedmomenter Elevene skal 5a med bakgrunn i morsmålet kunne identifisere og navngi sentrale grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt 5b ha en viss kjennskap til hvordan sammenheng i tekst skapes, og ha god nok innsikt til selv til en viss grad å kunne vurdere, bearbeide og forbedre andrespråket sitt, selvstendig og i samarbeid med andre Mål 6 Litteratur Elevene skal kunne lese norsk og oversatt litteratur slik at de både kan få interesse for og oppleve glede ved litteratur og kan bruke litteraturen som støtte i egen utvikling. De skal lese tekster både på bokmål og på nynorsk, og både mannlige og kvinnelige forfattere skal være representert Hovedmomenter Elevene skal 6a kunne lese et egnet utvalg norsk og oversatt litteratur 6b kunne gjengi og kommentere innholdet i de tekstene som leses 6c ha noe kjennskap til muntlig fortellertradisjon i Norge og i andre land gjennom ulike sjangrer som f.eks. eventyr, sagn, gåter, vitser, rim og regler Mål 7 Massemedier Elevene skal kunne bruke ulike massemedier til informasjon og som kilde til å lære norsk, både muntlig og skriftlig. De skal også kjenne til viktige virkemidler som brukes i mediene Hovedmomenter Elevene skal 7a kjenne til både lokale og landsdekkende massemedier og kunne bruke disse i skolearbeidet 7b kjenne til viktige virkemidler i ulike massemedier

Mål 8 Studieteknikk Elevene skal utvikle gode arbeidsvaner i faget og kunne overføre disse ferdighetene til arbeidet med andre fag og videre utdanning Hovedmomenter Elevene skal 8a ha kunnskap om og kunne bruke elementær studieteknikk 8b kunne bruke ordlister, ordbøker, skolegrammatikker, oppslagsverk og egnet kildemateriale som hjelpemidler 8c kunne finne fram til informasjon de trenger til faglig arbeid, og litteratur de kan lese på egen hånd gjennom bibliotek o.l. 8d kunne arbeide målrettet, effektivt og systematisk individuelt og i samarbeid med andre

2.3 Modul 2 Mål 1 Forståelse av talt norsk Elevene skal videreutvikle sin evne til å forstå talt norsk med en viss sosial og geografisk variasjon i ulike sammenhenger Hovedmomenter Elevene skal 1a ha god nok forståelse til å kunne delta aktivt i samtaler og diskusjoner 1b kunne forstå vanlige idiomer og ha et tilstrekkelig stort ordforråd til å kunne forstå undervisningen og diskusjonene i klasserommet 1c kunne forstå talt norsk godt nok til at de kan skaffe seg den informasjonen de trenger 1d kunne forstå den lokale dialekten og sosiolekter Mål 2 Muntlig bruk av norsk Elevene skal vise evne til å bruke norsk språk som redskap for læring og videreutvikle språket som kommunikasjonsmiddel Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne uttrykke seg med så god uttale og språkføring at andre forstår hva som blir sagt 2b kunne delta aktivt i undervisningen med spørsmål og kommentarer og i samtaler og diskusjoner i samlet klasse og i grupper 2c kunne samtale om faglige emner på det årstrinnet og i den studieretningen de befinner seg 2d kunne gi en sammenhengende muntlig framstilling, f.eks. innlede til samtale om et fritt valgt emne, kommentere et innlegg fra medelever eller fortelle en historie 2e kunne uttrykke og grunngi egne holdninger og meninger 2f kunne utvide sine uttrykksmuligheter og utvikle språklig selvtillit slik at de kan uttrykke seg spontant på norsk 2g kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen med en viss sikkerhet

11 Mål 3 Leseferdighet Elevene skal kunne forstå sammenhengende skriftlige framstillinger, videreutvikle sin evne til å lese med ulike siktemål og kunne lese med relativt god hastighet Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne forstå skriftlige framstillinger om allmenne og faglige emner 3b kunne lese egnede skjønnlitterære tekster 3c kunne hente ut og vurdere relevant informasjon fra en tekst etter behov 3d kunne lese sakprosatekster med god forståelse og relativt god hastighet 3e kunne lese høyt både sakprosatekster, egenproduserte tekster og egnede skjønnlitterære tekster på en slik måte at tilhørerne oppfatter innholdet 3f oppøve sin lesekapasitet gjennom utvikling av gode lesevaner og utstrakt tekstlesing Mål 4 Skriftlig bruk av norsk Elevene skal videreutvikle sin evne til å gi sammenhengende skriftlige framstillinger på hovedmålet med rimelig grad av grammatisk korrekthet og dekkende ordforråd. De skal også videreutvikle evnen til å tilpasse den skriftlige framstillingsformen til ulike sjangrer, emner, formål og mottakere Hovedmomenter Elevene skal 4a videreutvikle evnen til å uttrykke seg skriftlig med en rimelig grad av grammatisk korrekthet og dekkende ordforråd 4b kunne gi en sammenhengende skriftlig framstilling, f.eks. presentere og grunngi et synspunkt, fortelle en historie, framlegge et saksforhold, skrive et referat eller en rapport og kunne løse andre skriftlige oppgaver etter behov 4c kunne ta notater fra muntlige og skriftlige kilder og bruke skriftspråket til å forberede innlegg til diskusjoner 4d ha kjennskap til ulike sjangrer og til en viss grad kunne avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 4e ha kjennskap til hvordan man utvikler, bygger opp, endrer og skriver ferdig en tekst 4f kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i arbeidet med tekster

12 Mål 5 Språkkunnskap Elevene skal ha kunnskap om oppbygningen av det norske språket og om språksituasjonen i Norge. De skal også ha generell kunnskap om og innsikt i hvordan språkstrukturer og språkbruk kan variere i ulike språk Hovedmomenter Elevene skal 5a kunne identifisere og navngi grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt 5b ha kjennskap til hvordan man bygger opp en tekst, og ha god nok innsikt til selv til en viss grad å kunne vurdere, bearbeide og forbedre andrespråket sitt, selvstendig og i samarbeid med andre 5c ha en viss kunnskap om det norske språksamfunnet i dag og den stilling bokmål, nynorsk, samisk og minoritetsspråk har 5d forstå innholdet i begreper som andrespråk, flerspråklighet, dialekter, sosiolekter og standardspråk Mål 6 Litteratur Elevene skal lese norsk og oversatt litteratur slik at de både kan videreutvikle interessen for og oppleve glede ved litteratur og kan bruke den som støtte i egen utvikling. De skal lese tekster både på bokmål og på nynorsk, og både mannlige og kvinnelige forfattere skal være representert Hovedmomenter Elevene skal 6a lese et utvalg norsk og oversatt litteratur 6b oppleve et drama som teaterforestilling, film eller hørespill og kunne gjengi hovedinnholdet 6c kunne gjengi, kommentere og reflektere over innholdet i de tekstene som leses 6d ha kjennskap til muntlig fortellertradisjon i Norge og i andre land gjennom ulike sjangrer som f.eks. eventyr, sagn, gåter, vitser, rim og regler 6e ha noe kunnskap om ulike sjangrer i sakprosa og skjønnlitteratur

Mål 7 Massemedier Elevene skal bruke ulike massemedier til informasjon og som kilde til å lære mer norsk, både muntlig og skriftlig. De skal også kjenne til virkemidler som brukes i mediene og ha noe kunnskap om medienes betydning i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 7a kunne hente informasjon fra lokale og landsdekkende massemedier og kunne bruke disse i skolearbeidet 7b ha noe kunnskap om den rollen massemediene spiller i samfunnet, og kjenne til språklige og andre virkemidler som brukes i ulike medier, f.eks. reklame

2.4 Felles mål for modul 3 og 4 Elevene skal kunne forstå norsk talespråk med sosial og geografisk variasjon kunne lese norske sakprosatekster i begge målformer med god nok forståelse og stor nok hastighet til å kunne orientere seg i samfunnet og til å kunne følge vanlig studieprogresjon i sin utdanning kunne lese norsk og oversatt skjønnlitteratur i begge målformer med forståelse og innlevelse kunne uttrykke seg klart og presist med variert ordforråd muntlig og skriftlig om faglige og allmenne emner kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen kunne avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker ha evne til å formulere standpunkter og delta aktivt i både uformelle og mer formelle diskusjoner ha kunnskap om ulike muntlige og skriftlige sjangrer og kunne dra nytte av kunnskapen i sin egen språklige produksjon ha god kunnskap om ordbøyningen og setningsoppbygningen i den ene av de to målformene og ha et visst kjennskap til strukturen i den andre ha en viss kunnskap om norsk språkhistorie fra 1800-tallet til i dag, den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og den rollen samisk har hatt ha kunnskap om tospråklighet og språkkontakt ha kunnskap om språkslektskap og strukturell variasjon mellom språk, og om hvordan samtalekonvensjoner kan variere innenfor og mellom språksamfunn ha kunnskap om hovedlinjene i norsk litteraturhistorie og godt kjennskap til et representativt utvalg av norsk og oversatt litteratur ha kunnskap om hva som kjennetegner ulike sjangrer i sakprosa og skjønnlitteratur kunne beskrive og drøfte både innholdet i og utformingen av tekster i ulike sjangrer vise vilje til å bruke norsk, i tillegg til morsmålet, som redskap for læring og kommunikasjon og som kreativt uttrykk

kunne beskrive egne læringsbehov og sette mål for, planlegge og gjennomføre sitt arbeid med faget kunne utvikle dømmekraft, kritisk sans og kreativitet kunne vurdere sitt arbeid og kommentere medelevers arbeid med faget på en slik måte at det kan støtte dem i deres faglige utvikling ha kunnskap om ulike arbeidsmåter og kunne bruke disse i sitt daglige arbeid med faget kunne bruke ulike hjelpemidler og informasjonskilder ha evne til å arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre utvikle en trygg kulturell identitet bygd på likestilling og likeverd og kunne drøfte etiske problemstillinger utvikle en positiv holdning til språklig og kulturelt mangfold se muligheter for fortsatt kvalifisering og personlig utvikling gjennom utdanning vise vilje til å delta aktivt i samfunnslivet slik at de både kan ivareta sine egne interesser og arbeide for et solidarisk samfunn kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi

2.5 Modul 3 Mål 1 Forståelse av talt norsk Elevene skal kunne forstå talt norsk i ulike varianter og i ulike sammenhenger Hovedmomenter Elevene skal 1a ha god nok forståelse til å kunne delta i et bredt spektrum av muntlige aktiviteter som tilhørere og bidragsytere 1b ha godt nok ordforråd og god nok kjennskap til idiomer til å kunne følge undervisningen i alle fag 1c kunne forstå talt norsk godt nok til at de kan skaffe seg informasjon, og kunne nyttiggjøre seg informasjonen 1d kunne forstå de regionale talespråksvariantene som er mest brukt i radio og på fjernsyn Mål 2 Muntlig bruk av norsk Elevene skal ha så gode muntlige ferdigheter at de kan bruke norsk som redskap for læring og som kommunikasjonsmiddel Hovedmomenter Elevene skal 2a vise evne og vilje til å bruke talespråket i aktiv deltakelse i undervisningen og ha utholdenhet overfor språklig krevende oppgaver 2b oppnå innsikt i og bevissthet om egen taleferdighet slik at de kan arbeide målbevisst og aktivt for å forbedre den 2c kunne uttrykke seg både forberedt og spontant med god uttale og flyt 2d kunne gi en sammenhengende muntlig framstilling, f.eks. holde et foredrag om et oppgitt eller fritt valgt emne, referere et saksforhold eller gi en utførlig instruksjon 2e videreutvikle evnen til å avpasse innhold og språk etter situasjonen

Mål 3 Leseferdighet Elevene skal kunne forstå sammenhengende skriftlige framstillinger med blikk for både helhet og nyanser, og de skal kunne lese med god hastighet Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne forstå både helhet og nyanser i skriftlige framstillinger om faglige og allmenne emner 3b kunne lese hele, egnede skjønnlitterære verk 3c kunne lese med god hastighet 3d kunne lese høyt både sakprosatekster, egenproduserte tekster og egnede skjønnlitterære tekster slik at tilhørerne oppfatter både hovedinnholdet og nyansene i framstillingen Mål 4 Skriftlig bruk av norsk Elevene skal videreutvikle den skriftlige kompetansen i hovedmålet og kunne utforme tekster på en sikker måte Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne beherske bøyningsverk og setningsbygning på norsk og kunne bruke et variert ordforråd i tekster om allmenne emner og emner fra andre fag 4b videreutvikle evnen til å avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 4c ha god kjennskap til hvordan man utvikler, bygger opp, endrer og skriver ferdig en tekst 4d kunne skrive sakprosa i ulike sjangrer som resonnerende framstilling, debattinnlegg og utgreiing 4e ha en viss erfaring med å skrive skjønnlitterære sjangrer som f.eks. fortelling, novelle og dikt 4f kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i arbeidet med tekster

18 Mål 5 Språkkunnskap Elevene skal ha kunnskap om språks strukturelle oppbygning, spesielt oppbygningen av det norske språket. Videre skal de ha kunnskap om tospråklighet for individer og samfunn og hvordan språkbruksregler kan variere i ulike kulturer. Elevene skal også ha en viss kunnskap om norsk språkhistorie på 1800-tallet Hovedmomenter Elevene skal 5a kjenne grammatiske og stilistiske begreper som er nødvendige for å analysere tekster, beskrive og drøfte språktrekk og språkbruk og forbedre andrespråket sitt 5b ha relativt god kunnskap om norsk grammatikk og norske språkbrukskonvensjoner og om hvordan slike regler kan variere fra språksamfunn til språksamfunn 5c ha kjennskap til norsk idiomatikk, ordtak og annet språklig fellesgods som inngår i den norskspråklige referanserammen 5d ha en viss kunnskap om norsk språkhistorie fra 1830-ca.1900 slik at de får innsikt i bakgrunnen for skriftspråkene bokmål og nynorsk 5e ha kunnskap om tospråklighet for individer og samfunn Mål 6 Litteratur Elevene skal lese og ha en viss kunnskap om norsk litteratur med hovedvekt på 1800- tallslitteraturen. De skal også lese noe oversatt litteratur. Tekstene kan ha moderne språkdrakt. Elevene skal lese tekster på både bokmål og nynorsk, og både kvinnelige og mannlige forfattere skal være representert Hovedmomenter Elevene skal 6a ha noe kjennskap til norrøn litteratur, norsk folkediktning og litteratur fra 1600-og 1700-tallet 6b lese et representativt utvalg norsk litteratur fra 1800-tallet 6c lese noe nyere norsk og oversatt litteratur 6d ha kunnskap om hva som kjennetegner sakprosa og skjønnlitterære sjangrer, og kunne tolke tekstenes innhold og peke på hovedtrekk i oppbygning og framstillingsmåte 6e oppleve et drama, fortrinnsvis fra 1800-tallet, som teaterforestilling, film eller hørespill og kunne gjøre greie for handling og konflikt 6f utvikle evnen til innlevelse i litteratur og kunne reflektere over tekstene i lys av egne og andres opplevelser og erfaringer

6g kjenne hovedlinjene i norsk litteraturhistorie fram til år 1900, med hovedvekt på 1800- tallet, og kunne se litteraturen i et samfunnsperspektiv

2.6 Modul 4 Mål 1 Forståelse av talt norsk Elevene skal kunne forstå talt norsk i de fleste situasjoner og i ulike varianter, forstå de uformelle reglene som styrer muntlig kommunikasjon og kunne registrere trekk som tvetydighet og ironi Hovedmomenter Elevene skal 1a ha god nok forståelse til å kunne delta aktivt i ulike former for muntlig kommunikasjon og kunne følge handling og/eller resonnementer i lengre muntlige presentasjoner 1b ha god nok forståelse til å kunne orientere seg i samfunnet og følge vanlig studieprogresjon i sin utdanning 1c kunne forstå en del norske talespråksvarianter Mål 2 Muntlig bruk av norsk Elevene skal ha så gode muntlige ferdigheter i norsk at de kan bruke norsk som redskap for læring og som kommunikasjonsmiddel slik at de både kan ivareta sine interesser i samfunnet og bidra til samfunnets utvikling Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne uttrykke seg uten spesielle språklige problemer både spontant og i forberedte situasjoner 2b kunne avpasse innhold og språk etter situasjonen 2c ha god innsikt i og bevissthet om egen taleferdighet og kunne arbeide målbevisst for å forbedre den 2d kunne gi en lengre, sammenhengende muntlig framstilling Mål 3 Leseferdighet Elevene skal ha god lesekapasitet og kunne oppfatte både helhet og nyanser i tekstene Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne forstå og tolke helheten og nyansene i tekster i ulike sjangrer

21 3b ha god nok lesekapasitet til å kunne orientere seg i samfunnet og følge vanlig studieprogresjon i sin utdanning 3c kunne lese høyt både sakprosatekster og egnede skjønnlitterære tekster slik at tilhørerne oppfatter både hovedinnholdet og nyansene i framstillingen og har utbytte av opplesningen Mål 4 Skriftlig bruk av norsk Elevene skal kunne planlegge og skrive lengre tekster på hovedmålet med god oppbygning, variert ordforråd og stor grad av korrekthet Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne skrive norsk med stor grad av korrekthet 4b kunne avpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 4c kunne bruke kunnskaper om sjangertrekk, grammatikk og tekstoppbygning som støtte for egen skriving 4d kunne skrive lengre tekster med god struktur og sammenheng 4e kunne skrive i ulike sjangrer 4f kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i arbeidet med tekster Mål 5 Språkkunnskap Elevene skal ha detaljert kunnskap om oppbygningen av det norske språket og hvordan språk kan karakteriseres ut fra strukturelle fellestrekk. Videre skal de ha kunnskap om hvordan språk kan endre seg over tid, hvordan språkbruk kan variere geografisk og sosialt, og hvordan språk påvirker hverandre i flerspråklige samfunn. De skal også ha en viss kunnskap om norsk språkhistorie etter år 1900 og den plassen det samiske språket har hatt i Norge Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kunnskap om hvordan norsk og andre språk kan karakteriseres ut fra språkslektskap og strukturelle fellestrekk 5b ha en viss kunnskap om ulike varianter av norsk talemål (dialekter, sosiolekter, gruppespråk og slang) 5c ha en viss kunnskap om norsk språkhistorie fra ca. 1900 til i dag med vekt på forholdet mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk og den plassen det samiske språket har hatt

22 5d ha kunnskap om de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge Mål 6 Litteratur Elevene skal lese og ha kunnskap om norsk litteratur med hovedvekt på litteraturen etter år 1900 og lese noe oversatt litteratur. De skal lese tekster både på bokmål og på nynorsk. Både kvinnelige og mannlige forfattere skal være representert Hovedmomenter Elevene skal 6a lese et bredt og representativt utvalg norsk sakprosa og skjønnlitteratur med hovedvekt på litteraturen etter 1900 6b lese et utvalg oversatt litteratur 6c kunne tolke tekster, reflektere omkring dem og videreutvikle evnen til innlevelse i litteratur 6d oppleve et drama, fortrinnsvis fra 1900-tallet, som teaterforestilling, film eller hørespill og kunne drøfte oppbygning og tematikk 6e kjenne hovedlinjene i norsk litteraturhistorie med hovedvekt på tiden etter 1900 og kunne se litteraturen i et samfunnsperspektiv 6f ha noe kunnskap om hvordan litteratur kan formidles gjennom medier som film, video, fjernsyn, radio, kassetter og plater Mål 7 Fordypningsemne Elevene skal kunne fordype seg i et avgrenset emne innenfor språk, litteratur eller massemedier Hovedmomenter Elevene skal kunne planlagge, gjennomføre og presentere et større arbeid enten muntlig eller skriftlig. Emnet for arbeidet skal være hentet fra norsk eller oversatt litteratur, språkkunnskap eller massemedier. Kildematerialet skal være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved emnet. Fordypningsemner i litteratur kan være - forfatterstudium - litteraturhistoriske emner - temastudium, enten temastudium i norske litterære verk, temastudium i litterære verk fra andre kulturer eller sammenliknende tematiske studier i verk fra ulike kulturområder

Fordypningsemner i språk kan være - studium av språkstruktur i norsk eller andre språk - studium av hvilke funksjoner de ulike språkene har hos flerspråklige individer - studium av holdninger til språk og språkbruk - sammenliknende studier av samtalekonvensjoner i norsk og morsmålet Fordypingsemner i massemedier kan være - sammenlikning av skjønnlitterære verk og filmatiseringer av dem - analyse av språk og/eller innhold i radio-eller fjernsynsprogram - studium av massemedier som kulturformidlere - studium av massemedier som informasjonskilder

24 Kapittel 3: Vurdering 3.1 Hvorfor vurdering? Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle eleven å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningpraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes? Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i kapittel 2 i denne læreplanen, danner utgangspunkt for vurderingen. Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i terminkarakter. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i dokumentert resultat av avsluttende eksamen.

3.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider. I minst ett av prosjektarbeidene skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer. Vurderingen av fordypningsemnet i modul 4 skal inngå som en del av karakteren i norsk skriftlig dersom eleven leverer en skriftlig oppgave. Hvis fordypningsemnet blir presentert muntlig, inngår det som den del av vurderingen i norsk muntlig. Det vises ellers til vedlegg 2.

26 Vedlegg 1 administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag Grunnkurs Modul 1: Mål 1 - 8 Modul 2: Mål 1-7 Videregående kurs I Modul 3: Mål 1 - 6 Videregående kurs II Modul 4: Mål 1 - 7 Merknader til vedlegg 1 I studieretningene for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag tas modul 1 og modul 2 normalt over ett år. Modul 1 kan tas før modul 2, eller modulene kan integreres. Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.* * Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimerte løp). For grupper eller enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid. Vedlegg 2 Timetall og moduler Modulinndeling for yrkesfaglige studieretninger Årstimer Uketimer Grunnkurs Modul 1: Mål 1 - 8 75 2 Videregående kurs I Modul 2: Mål 1 - 7 75 2 Modulinndeling for allmenne, økonomiske og

27 Vurderingsordninger i norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Standpunktkarakterer Elevene skal ha to standpunktkarakterer etter hvert årstrinn. Resultatene av prosjektarbeidene og arbeidet med fordypningsemnet skal inngå i standpunktkarakterene. De elevene som tar 150-timerskurset med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på videregående kurs I, skal etter hvert årstrinn ha to standpunktkarakterer, én i norsk muntlig og én i norsk skriftlig. De elevene som tar 150-timerskurset med modul 1 og 2 på grunnkurset, skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterer, én i norsk muntlig og én i norsk skriftlig. Etter modul 3 på videregående kurs I og etter modul 4 på videregående kurs II skal elevene ha to standpunktkarakterer, én i norsk muntlig og én i norsk skriftlig. Eksamen Yrkesfaglige studieretninger Elevene kan etter modul 2 trekkes ut til eksamen i norsk muntlig og/eller norsk skriftlig. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag: Elevene skal opp til eksamen i norsk skriftlig etter modul 4. I tillegg kan de trekkes ut til eksamen i norsk muntlig. Den skriftlige prøven utarbeides sentralt, mens den muntlige prøven utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Privatister Det skal være mulig å ta privatisteksamen i faget etter nærmere retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.