Skriftlig tekstskaping emne

I sidste halvaar vil man ogsaa med utbytte kunne drive skriftlig oversættelse av lette tyske stykker.

I klasse I skrives dels gjenfortelling, dels stil.

I klasse II fortsetter man med å skrive lette stiler, friere fortellinger, beskrivelser og skildringer, først efter forhåndsgjennemgåelse, som i klasse I, efterhånden også uten denne.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

61 De skriftlige øvingene må ikke på noe klassetrinn konsentreres bare om tradisjonell stilskrivning. Det er like viktig at elevene får øving i f. eks. å skrive debattinnlegg i klasse- eller skoleavis, referater av program i skolekringkastinga, av møter og idrettsbegivenheter, intervjuer, korrespondanse, søknader o.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i sving. Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

237 Språket i bruk C Språkanalyse og språktrening Kommunikasjon, sammenheng mellom språksituasjonen og språkbruk, Ulike språklige uttrykksmåten; informativt, appellativt, ekspressivt språk, Uttrykksformer; rapport, referat, resymé, bruksanvisning, utgreiing, annonse, plakat, brev, leserbrev, essay, kronikk.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 22 Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkom- mer dem, og argumentere for egne meninger.

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, plakater, salgsannonser o.l.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster.