Skriftlig tekstskaping emne

IV. Literaturhistorie.

Fra dette utgangspunkt føres da tanken naturlig ind paa behandlingen av hovedspørsmaalet.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, fra historien og fra naturen, opgaver som gir plads for et mere personlig ræsonnement, for prøvelse av forskjellige synsmaater, for sammenfatninger av enkelte kjendsgjerninger under mere almindelige synspunkter, og lignende.

Man maa da nøie paase at oversættelsen gives i et godt norsk sprog.

… være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat. Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk. De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I 3dje klasse leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

Klasse II

I sidemålet en gjengiving eller et annet lett skriftlig arbeid hver tredje uke.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal gis muligheter for allsidig utvikling av den skriftlige ferdighet.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

Tradisjonell stilskrivning bør en også benytte seg av, men ikke i så stor utstrekning som etter Plan 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men etter hvert må det stilles større krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Da formålet med denne forma for skriftleg framstelling er å frigjere evna til å uttrykkje seg skriftleg, må formelle krav komme heilt i bakgrunnen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Sakleg skildring, enkle utgreiingar og skildringar 3.2.2.1. Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… søknader, formelle brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Sjangrar: Forteljing, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, leik med ord og uttrykk, småtankar i småtekst, meiningsytringar, meldingar, bilettekst, tekst og bilete.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- skrive informative og argumenterande tekstar, få noko røynsle med å skrive til dømes søknader, formelle brev og andre sjangrar dei har bruk for, samarbeide om å lage prosjektplanar, føre dagbok i samband med eit prosjektarbeid og skrive vurderingar av arbeidsgang, produkt og læringsutbyte.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

LÆREPLAN I NORSK

Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i sosiologi og sosialantropologi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.