Skriftlig tekstskaping emne

IV. Literaturhistorie.

Av og til bør elevene tilholdes at opstille en skriftlig disposition, som de skal følge i sin besvarelse.

Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og til diktat.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 5, Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn: Punktum. 7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i å se ett og samme ord i forskjellige former. En bør ikke …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

4 —5 stiler skrives på skolen i dobbelttimer etter at elevene hver gang har fått noen dager til å samle stoff, og læreren får da anledning til å rettleie hver enkelt elev om stoffvalg og komponering.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver 4 —5 enkle brev til venner og slektninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Det må bli en viktig oppgave for læreren å medvirke til at barnefantasien får rike impulser og muligheter for uttrykk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

I. Muntlige bruk av språket

Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

I. Muntlige bruk av språket

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. Særleg gjeld dette dei første skoleåra. Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling. Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Her må ein også kunne drøfte dei sentrale samtidsspørsmåla som målsetjinga krev.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med. Dei kan og skrive klassebøker. På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet. Rettskriving: Formell dugleik må utviklast gradvis, men rettskrivingskrava må …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med dei skjønnlitterære sjangrane arbeider elevane med andre sjangrar som er vanlege i offentleg kommunikasjon og i dagleglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artiklar, intervju, søknader, formelle brev, blankettar, annonsar, meldingar o.a.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster.