Skriftlig tekstskaping emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og firma att dei same orda på plansjane, d) Klassa skriv opp ei rad med namn på dyr, ting eller delar av skuleromet e.

I. Mål.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttrykk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken iet mindre, men sammensatt utvalg tekster.

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– utvikle språkevnen og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Tekst: Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, de leser, lytter, framfører og skriver.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d. resonnerande framstillingar, utgreiingar, drøftingsoppgåver, analyse av skjønnlitteratur og sakprosa, essay, kåseri og novelle/forteljing)

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter …

Utforsking av språk og tekst

Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakterer i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et utvalg tekster i ulike sjangre og for ulike formål.