Skriftlig tekstskaping emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1925 | Middelskolen (1925) | Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret. | Norsk | s. 12 NB |
De må allerede fra første stund av tilholdes å bruke ordene riktig, å forme setningene ordentlig og uttrykke sine tanker klart og nøiaktig. | Norsk | s. 11 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › 2. klasse. I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over til stilar her òg, t. | Norsk2. klasse. | s. 27 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om. | Historie | 1959 s. 82 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer o. l.» | Norsk | 1966 s. 61 NB |
IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger. En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider. | Norsk | s. 70 NB | ||
IV. Plan 1. De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. | Norsk | s. 66 NB | ||
| Alle 123 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Klasseavis.» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 97 NB |
«I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev, o.l.» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (4.–6. klassetrinn)4.-6. klassetrinn | s. 93 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger: Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet … | Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn) | s. 98 NB | ||
| Alle 99 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 107 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære : - lage spørsmål og svar | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 98 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper. Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn) | s. 102 NB | ||
| Alle 130 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL 23 Sak/situasjonsbestemte oppgaver Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster), resymé (sammendrag) Kommentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev … | Norsk | |
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst. | Norsk | s. 25 NB | ||
C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer Skriftlege oppgåve former vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar, som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver. | Norsk | s. 49 NB | ||
| Alle 441 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET Det må vere skrivesituasjonar som inspirerer både jenter og gutar. | Norsk | 1986 s. 120 NB |
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste. | Norsk | 1986 s. 121 NB | ||
SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet. | Norsk | 1986 s. 120 NB | ||
| Alle 107 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster. | Norsk | 1991 s. 143 NB |
| Alle 52 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon | Norsk | Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 115 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering Halvårsvurderingen i norsk skriftlig skal gis ut fra elevenes skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål. | Norsk | 2026 s. 10 Udir |
| Alle 85 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 22 sitater
- M87 – samiske planer 3 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 12 sitater
- R94 – språklige minoriteter 4 sitater
- R94 – samiske planer 41 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 39 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 71 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 19 sitater
- LK20 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 25 sitater
- LK20 – voksne 13 sitater
- R76 – samiske planer 8 sitater
I lærebøkene
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 1 omtale
Vis omtaler
- «loven kræver, at alle norske børn skal kunne læse, skrive og regne.» s. 120