Litteratur emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. Man kan i pensum …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Gjennem en saadan vil man ikke alene kunne avvinde dette selv en øket interesse, men man vil ogsaa sætte literaturlæsningen i naturlig forbindelse med historien.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Når tekstene byr høve til det, må ein gjera elevane kjende med kultminne som løyner seg i mange av våre stadnamn og i vår folketradisjon.

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk på norrønlina

Føremålet med lesnaden av gamalnorsk på norrønlina er å gje elevane nokolunde allsidig kjennskap til norrøn bokheim og tolleg stø kunnskap i det gamalnorske målet.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Borgen, Torborg Nedreaas, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

… med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid