Litteratur emne

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider). — Verbal- og Realoplysninger; — Versemaal og Digtarterne; literaturhistoriske Oplysninger.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Maalet er at elevene med færdighet skal kunne læse og forstaa landsmaalet og ha kjendskap til landsmaalets literatur.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme …

… almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves …

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

Klasse II

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Ved å lese utvalg av norsk litteratur skal elevene få inntrykk fra norsk kultur- og samfunnsliv i fortid og nåtid.

I. Litteraturpensum.

Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge. Til denne lesningen knytter læreren …

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eventuelle spørsmål som gjeld oversyn over norrøn litteratur eller kultur, skal hels ta utgangspunkt i den aktuelle teksten, men kan og knytast til den ekstensive …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. …

2. MÅL

… kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk fra verdenslitteraturen, …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Av desse sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt)

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

… hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Skriftlige tekster

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplys- ningstiden via realismen til i dag

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og reflektere over egen bruk av lesestrategier i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa