Litteratur emne

I. Literaturlæsning.

Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit.

III. Oldnorsk.

Den bør derfor utfyldes med gode oversættelser paa bokmaal eller paa landsmaal (brudstykker av sagaer og av Kongespeilet; nogen digte av den Ældre Edda).

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

En virkelig forstaaelse vil i mange tilfælde ikke kunne vindes uten en ret indgaaende tilrettelæggelse av den almindelige historiske bakgrund eller av de særegne tidsom-

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på saratidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

II. Minstekrav. › Innleiing.

… vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

I. Mål. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og …

IV. Gamalnorsk. › Serpensum i norsk (folkeminnelesnad) på norrønlina

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

I. Litteraturpensum.

… tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. To av verka skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, …

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Litteraturlesning. Klassen leser ett klassikerverk, gjerne et skuespill. En kan velge blant f. eks. Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: En …

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgåver.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, …

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Kunstformidling: Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videoprogrammer, eldre fjernsynsteater og kunstneriske opplesninger og bilde eller i fjernsyn.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak).

LITTERATUR

Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

LÆREPLAN I NORSK

Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese, utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa som kombinerer ulike uttrykksformer.