Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

Y. Historie. › g. Mål.

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til kunnskaper som kan få dem til å forstå at forandringene ikke har skjedd tilfeldig, men at de er resultater av bestemte årsaker som vi med større eller mindre sikkerhet kan finne fram til og forstå.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

… veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta. I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida. På Østlandet …

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav.

Barna skal få kjennskap til de viktigste trekk av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til å få noko å seia.

V. Soge. › I. Mål.

… elvar og sjøar. Dei budde i holer eller i steingammar. jordfunn (t. d. Viste-funnet). Dei hadde reiskap (øks, kniv osb.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde …

. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870 —80 —90-årene).

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

a. Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

V. Soge. › I. Mål.

… bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av …

V. Soge. › I. Mål.

… av stein (flint), horn, bein eller tre. Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

Fabrikkane stengde ofte for di det var dårlege tider (kriser), vass-skort o. l.

V. Soge. › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Europa ca. 1650—1814. a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovedlandet i Europa etter ødeleggelsene i Tyskland i 30-årskrigen, Tilstanden i Frankrike i Luvig XlV’s tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger. Frankrike førte bl. a. to kriger mot Nederland. Men farligere motstander for Frankrike blir England, b. England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen

V. Soge. › I. Mål.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

(Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

En skal ikke bruke andre norske navn enn dem som står nedenfor.

Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidcnc til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna namnorda i ei oppgåve. Å setja …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Jul: Julestellet. Juletreet. Arbeidsøvinger: Juletrepynt av ymse slag. Lette julepresanger av kartong, tøy, papir m. m.

Røysterettskravet blir reist.

I England ikkje einvelde, men parlament.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

Ålmenn røysterett for menn 1898.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De som hadde ledelsen på tinget, var enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.